Fysioterapeuten 8-2019

24 FYSIOTERAPEUTEN 8/19 AKTUELT må du alltid forta en konkret vurdering av sannsynligheten for at en handling inntref- fer, og alvorligheten av faren og det potensi- elle skadeomfanget. Dersom du velger å be- nytte deg av opplysningsretten bør du også, så lang det er mulig, orientere pasienten om det. Når foreligger en opplysningsplikt? I motsetning til opplysningsretten, hvor det er opp til hvert enkelt helsepersonell å avgjø- re om opplysningene kan gis videre, åpner nummer 6 i helsepersonelloven § 23 for at opplysningene skal «… gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde». Ett eksempel på slike regler finnes i helsepersonelloven § 31 om helsepersonellets opplysningsplikt til nødetatene. Opplysningsplikten til nødetatene inne- bærer at du skal «varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge al- vorlig skade på person eller eiendom». Denne opplysningsplikten trer også inn når informasjon er nødvendig for å avverge at en allerede inntrådt skade blir alvorlig uten inngripen fra politi eller brannvesen. Står du som fysioterapeut overfor en akutt situasjon hvor du lurer på om du har opp- lysningsplikt overfor nødetatene, er det vik- tig å spørre seg selv om videreformidling av taushetsbelagte opplysninger vil bidra til å avverge alvorlig skade eller eventuelt forhin- dre at en inntrådt situasjon utvikler seg til å bli alvorlig. Forteller for eksempel en pasient deg under en konsultasjon at han har skaffet seg en hagle for å ta livet av ansatte på det lo- kale NAV-kontoret, plikter du å varsle poli- tiet dersom du opplever trusselen som reell. Eksempler på situasjoner hvor opplys- ningsplikten er aktuell: • Ved pågående livstruende vold. • Når du mottar eller blir kjent med trus- ler mot egen eller andres sikkerhet, og situasjonen tilsier at det er grunn til å ta truslene alvorlig. • Dersom du får kjennskap til at en person utsetter andre for alvorlig, nærliggende fare. Som du ser er de situasjonene hvor det kan være aktuelt å ta i bruk opplysningsplikten nokså sammenfallende med situasjoner som også utløser opplysningsretten. Det som likevel skiller de to fra hverandre er at opplysningsretten etter § 23. nr. 4, vil inntre før opplysningsplikten i § 31. Dette betyr at situasjoner der du har en anelse, men ikke er sikker, på at din pasient har utført el- ler i ferd med å utføre en ulovlig handling og du vurderer at handlingen er til fare for personer/omgivelsene, vil du ha en opplys- ningsrett. Står du overfor en situasjon der du med større grad av sikkerhet eller du vet at pasienten din har utført eller er i ferd med å utføre en ulovlig handling som du mener er til fare for andre eller omgivelse, vil du ha opplysningsplikt til nødetater dersom din informasjon vil kunne bidra til å avverge eller begrense skadeomfanget av pasientens ulovlige handling. Opplysningsplikten til nødetater har altså en tydeligere alvorlighetsgrad enn opplysningsretten og kjennetegnes gjerne av å gjelde akuttsituasjoner. Videre gjelder opplysningsplikten i helsepersonelloven § 31 kun overfor politi og brannvesen, mens opplysningsretten i helsepersonelloven § 23 nr. 4 ikke har en slik begrensning. Ikke flere opplysninger enn nødvendig Når taushetsplikten settes til side som følge av et samtykke, en opplysningsrett eller en opplysningsplikt, må du huske på at det al- dri skal gis ut flere opplysninger enn det som er nødvendig i den aktuelle situasjonen. Lyst til å lære mer? Lovverket som angir vilkårene for unntak fra taushetsplikten, bygger på kompliserte og til dels skjønnsmessige vurderinger. Det kan derfor være lurt å lese rundskrivene som følger dette lovverket. Rundskriv er ori- enteringer fra departementer eller direkto- rater om tolkninger av lover og regler. I disse gis fyldig informasjon om lovens intensjon og de kan være til god hjelp når du funde- rer på hvordan loven skal tolkes eller forstås. På nettsiden til Helsedirektoratet finner du flere rundskriv som tar opp taushetsplikten og dens unntak. For eksempel rundskrivet «Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet». Her finner du ytterligere informa- sjon om opplysningsretten og -plikten og hva som ikke faller inn under disse i møte med politiet. Referanser Befring A.K, Kjelland M, Syse A. Sentrale helse- rettslige emner. Oslo: Gyldendal juridisk, 2016. Helsepersonelloven med kommentarer – lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonellov- en). LOV-1999-07-02-64 Helse- og omsorgs- departementet Ot.prp.nr.13 (1998-1999) Om lov om helseper- sonell m.v. (helsepersonelloven) n Om MS-pasienter trener, ser det ut til å forsinke både funksjonstap og attakker. Det kan også forebygge sykdomsprogresjon, ifølge nye studier. I september ble MS-kongressen ECTRIMS arrangert i Stockholm. Overlege Stine Marit Moen ved MS-Senteret Hakadal forteller at nye studier om fysisk trening ved MS ble oppsummert. – Trening ser ut til å forsinke funksjonstap, og det ser ut til at en får mindre sykdomsaktivitet på MRI, og mindre hjerneatrofi. Også aerob-trening ser ut til å ha en ekstra god effekt på grå substans i hjernen, noe vi vet er veldig viktig, sier Moen til Dagens Medisin. Hun understreker at det ikke er noen tvil om at trening er sykdomsmodifiserende. – Dette er så effektivt at vi kan ikke ignorere det mer, og så er det i tillegg billig. Det burde ha vært resepter for dette, mener Moen. Trening kan trolig forsinke funksjonstap ved MS