Fysioterapeuten 8-2019

FYSIOTERAPEUTEN 8/19 27 Å bygge relasjon gjennom tillit og trygghet er avgjørende for pasienter med traumeerfaring. Kort sagt • Psykomotorikere kan være en viktig bidragsyter i et tverrfaglig samarbeid, fordi de kan forstå helseutfordringer i en bredere sammenheng. • Psykomotorikere bidrar med det som klassifiseres under ’uspesifikke faktorer’, som for eksempel trygghet, tillit og anerkjennelse. • Psykomotorikere bidrar med kropps- bevissthetsøvelser og kunnskapsfor- midling, nødvendig for forståelse og mestring av egen situasjon. Foto: Hanne Sofie Løken Men all sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe og derved forstå (utdrag fra diktet «Hjelpekunst» av Søren Kierkegaard) et al. fant at NPMF har potensiale for å re- dusere subjektive helseplager (livskvalitet, angst og depresjon) etter seks og 12 måne- der med behandling fra psykomotorisk fy- sioterapi (12). Dragesund & Råheim fant at pasientene opplevde bedre kroppsbevissthet etter behandling med NPMF, som var avgjø- rende for håndtering av deres smerter (13). Vi vet lite om den behandlingen men- nesker med traumeerfaring og sammensatte lidelser får hos psykomotorisk fysioterapeut (heretter kalt psykomotoriker). Formålet med denne studien var å øke kunnskapen om hvordan psykomotorikere selv beskriver at de tilnærmer seg pasientgruppen. Fors- kningsspørsmålet var: Hvordan beskriver spesialister i NPMF at de arbeider med pa- sienter med traumeerfaring der smertebildet er sammensatt? Teoretiske perspektiver Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) er en norsk behandlingstradisjon som ble utviklet av psykiater Trygve Braatøy og fy- sioterapeut Aadel Bülow-Hansen fra 1946- 52 i Oslo (14). Grunnlaget for NPMF ble ut- viklet fra psykologiske teorier og ortopedisk kunnskap, til en forståelse av at psykiske tilstander og kropp er integrert som et hele. Kroppsholdning, respirasjon og muskel- spenninger påvirkes gjensidig av mentale utfordringer og følelsesmessige konflikter. NPMF er i dag forankret i psykoa- nalytiske teorier knyttet til tilknytning, mentalisering og affekter, og i nevrobiolo- giske og biomekaniske forklaringsteorier. Psykomotorikken knytter traumeaspektet til teoriene om «allostatisk overlast» (jf. Mc Ewen) og til stressresponssystemets påvirk- ning på sosial adferd og affekt (jf. Van der Kolk) (6, 10). Polyvagal-teorien gir nevro- fysiologiske forklaringer til de kroppslige reaksjoner fra det autonome nervesystemet (15). Selve helseperspektivet i NPMF fin- ner sitt teoretiske ståsted i salutogenesen, som gir forklaringer på teorier om hva som skaper god helse (16). Det filosofiske grunnlaget i NPMF finnes i kroppsfeno- menologien. Merleau-Ponty (1908-1961) så på kroppen som sentrum for all erfaring og erkjennelse og bærer av levd liv (17). Metode Vitenskapsteoretisk er denne studien tuf- tet på fenomenologiske og hermeneutiske

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy