Fysioterapeuten 8-2019

28 FYSIOTERAPEUTEN 8/19 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL tradisjoner (17). Det ble brukt kvalitativ tilnærming med semistrukturerte dybdein- tervju, som er egnet når målet er å utforske fenomener (18). Utvalg og rekruttering For å sikre informanter med mye relevant kunnskap ble det gjennomført strategisk ut- valg (19). Variasjonsbredde med tanke på arbeidserfaring og arbeidssted ble hensyntatt (tabell 1). Informantene ble kontaktet av før- steforfatter via telefon, og de fikk tilsendt in- formasjonsskriv i forkant av intervjuene. Den som ønsket å stille som informant tok kon- takt for avtale. Alle fikk informasjon om at de når som helst kunne trekke seg fra studien. Datainnsamling Førsteforfatter utarbeidet en semistruktu- rert intervjuguide (18). Den ble justert un- derveis, for å følge opp relevant tematikk. Større fokus på konkrete eksempler fra praksis ble inkludert, da dette åpnet for mer rikholdige beskrivelser. Førsteforfatter gjen- nomførte intervjuene på arbeidsplassen til informantene med bruk av lydbånd. De ble transkribert verbatim i etterkant. Analyse av data Førsteforfatter analyserte transkripsjonene stegvis ved bruk av prinsippene om syste- matisk tekstkondensering (STK) (tabell 2) (19). Først ble åtte–ti temporære hovedte- maer identifisert gjennom grundig gjen- nomlesning av transkripsjoner. Deretter ble transkripsjonene gjennomlest linje for linje, hvor meningsbærende enheter ble trukket ut fra alle intervjuer og kodet med farger. Dernest ble teksten dekontekstualisert gjen- nom sammenfattende koding fra alle seks intervjuene. Kodene fra én transkripsjon ble satt i sammenheng med koder fra andre transkripsjoner som kunne gi de samme be- skrivelsene, og deretter plassert i nye grup- per og subgrupper. «Gullsitat» ble trukket ut fra hver subgruppe, for å illustrere infor- mantenes uttalelser. Til slutt ble kondensat og gullsitat validert i flere omganger, ana- lysert og satt i sammenheng med helheten (tabell 3). Forskningsetikk Norsk senter for forskningsdata (NSD) god- kjente gjennomføring av studien før igang- settelse. Alle deltagere ga skriftlig samtykke til deltagelse i studien. Funn Informantene snakket i hovedsak om tre hovedtema: I. Behandlingsmodaliteter, II. Relasjonelle faktorer og III. Helhetlig per- spektiv. Undertemaene var kroppsbevissthet og kunnskapsformidling (I), trygghet/ tillit TABELL 1 Informasjon om utvalget. Alle informanter er spesialister i NPMF og jobber i primærhelsetjenesten på privat klinikk i Trøndelag. Antall år erfaring med NPMF Informant 1 Informant 2 Informant 3 Informant 4 Informant 5 Informant 6 3 – 5 ✔ 6 – 15 ✔ 15 – 32 ✔ ✔ ✔ ✔ TABELL 2 Eksempel på stegvis analyse med bruk av systematisk tekstkondensering (STK); fra meningsbærende enhet til hovedtema. 1. Meningsbærende enhet 2. Kodegruppe og subgruppe 3. Kondensat 4. Hovedtema «det er jo ikke sikkert at angsten blir noe mindre, eller at det blir mindre skummelt å gå ut blant folk. Men opplevelsen av å være i det blir annerledes når du har en kropp koblet på det. Det er mer håndterbart da.» Kodegruppe: Kontakt med kroppen Subgruppe: Kroppsbevissthet Å jobbe med kroppsbevissthet er essensielt i den kon- krete tilnærmingen i Norsk psykomotorisk fysioterapi. Øvelser for kroppsbevissthet handler mye om å forstå seg selv og å sette kroppslige sensasjoner i sammen- heng med et levd liv-perspektiv. Fordi du har med deg minner, blir reaksjoner fra nervesystemet aktivert og forsterket, og det blir såkalte «triggere». I. Behandlings- modaliteter «Hvis du i det hele tatt skal komme inn så må du ha en trygg relasjon. Det er helt sentralt. Du kommer ingen vei hvis du ikke har skapt trygghet i relasjonen.» Kodegruppe: Terapeutrelasjonen Subgruppe: Trygghet i relasjonen For pasienter med traumebakgrunn er det ofte det utrygge som ligger til grunn for symptombildet. Derfor er det essensielt å skape en trygg atmosfære og å være en rolig og trygg terapeut. Først når pasienten føler seg tryggere, kan han få mulighet til å lytte innover og bli bevisst egne stressresponser eller symptomer. II. Relasjonelle faktorer «(…) hjelper pasienten å forstå egne symptomer i en større sam- menheng og å forstå seg selv i et livsløp (…) vi ser de større linjene og hvordan de påvirker hveran- dre.» Kodegruppe: samfunnsperspektivet Subgruppe: helhetlig tilnærming Psykomotorisk fysioterapi gir mulighet for en helhetlig tilnærming til menneskers sykdomsbilde. Den hjelper mennesker å forstå egne symptomer i en større sam- menheng (følelser og kropp henger sammen) og i et levd liv-perspektiv. Fordi metoden er kroppsorientert, kan den også gi mennesker med sammensatte plager anledning til selv å tilegne seg noen verktøy for å ta kontroll på egen helse. III. Helhetlig perspektiv * tabellen angir eksempler på hvordan analysen er gjennomført.