Fysioterapeuten 8-2019

38 FYSIOTERAPEUTEN 8/19 Tema for det første glimtet er fysioterapeu- ters undersøkelse og vurderingskompetan- se. Utgangspunktet er to foredrag som ble holdt for 70 år siden – på forbundets lands- møte i 1949, da forbundets navn var «Nor- ske Sykegymnasters Landsforbund» (NSL). 1 Fysioterapeuters undersøkelse og vurderingskompetanse Med oppheving av henvisningskravet fra lege i privat praksis og innføring av direkte tilgang, er det god grunn til å sette under- søkelsen i fysioterapi og vår vurderings- kompetanse på dagsorden. Hva legger vi i undersøkelsen, og hva omfatter vurderings- kompetansen? Myndighetenes begrunnelse for å fjerne henvisningskravet fra lege er å sikre at prio- riterte grupper får behandling raskt, og at kapasiteten hos fastleger og fysioterapeuter utnyttes bedre (1). Med «prioriterte grup- per» siktes det til pasienter med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. Dette er helseproblemer som lenge har top- pet statistikken over sykdomsbildet i befolk- ningen, og de står for hovedtyngden av lan- dets utgifter til både langtidssykefravær og uførepensjonering. Samtidig har de samme helseproblemene alltid stått sentralt i fysioterapi, og i årenes løp har de fleste henvisninger kommet fra allmennleger. Alt tilsier at allmennlegene fortsatt vil være fysioterapeuters nærmeste samarbeidspartner, men foreløpig vet vi ikke hvilke konsekvenser de nye betingelse- ne for samarbeidet mellom de to yrkesgrup- pene vil få. Vi berører med andre ord faglige spørs- mål som også er politisk brennbare, akku- rat som de var i etterkrigstiden da NSLs 4. landsmøte fant sted. 2 Landsmøtet i 1949 Landsmøtet dette året strakk seg over en hel uke, og i tillegg til fagpolitiske saker ble det dominert av et større faglig arrangement med en rekke foredragsholdere. To av foredragene var viet synet på sy- kegymnastens arbeid. Det ene ble holdt av sykegymnasten Borghild-Helene Olsen (2), det andre av legen Ove Mellbye (3). Titlene var henholdsvis «Sykegymnastens syn på sitt arbeid» og «Legens syn på sykegymnas- tens arbeid». 3 Litt bakgrunnsinformasjon På den tiden arbeidet de fleste sykegymnas- ter i primærhelsetjenesten som selvstendig næringsdrivende. En del var også ansatt på fast lønn, på fysikalske institutter knyttet til landets trygdekontorer. Sykegymnastikk var et ganske ukjent fagområde, men sykegym- nastenes kompetanse ble stadig oftere etter- spurt. Det hang sammen med nye pasient- grupper og et utvidet arbeidsfelt. Stikkord: poliomyelittepidemier og «yrkesmyalgier» – rehabilitering og fremveksten av bedrifts- helsetjeneste. Synspunkter på sykegymnastens arbeid Et sentralt utdrag fra starten av Olsens fore- drag lyder slik: «Som elever lærte vi ganske meget om hvordan vi skulle begynne behandlingen. Det var anamnese, status presens med in- speksjon, funksjon og palpasjon. Alt dette tar tid. Så er fristelsen der: ’ta det lettvint med alle opplysningene og undersøkelsene. Du har hatt tilfelle med lignende diagnose tidligere’…» (2:187). Glimt fra norsk fysioterapihistorie: Den gang da, hva nå? Eline Thornquist , professor emerita, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for helse og funksjon. eth@hvl.no. Dette fagessayet ble akseptert 30. september 2019. Fagessay vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. I dette og to senere fagessay presenteres noen glimt fra norsk fysio- terapihistorie. Glimtene er valgt fra et omfattende historisk materiale forfatteren har samlet i årenes løp om vår yrkesgruppe, helt fra fysiote- rapifagets begynnelse i Norge på 1890-tallet. Målet med disse glimtene er å skape interesse for sammenhenger mellom fortid og nåtid, i håp om å gjøre oss bedre rustet for fremtidens utfordringer. ESSAY fag 1 Yrkesbetegnelsen sykegymnast ble erstattet av fysioterapeut i lovs form først i 1969, men den nye betegnelsen var i bruk i mange år før det. 2 Det første landsmøtet gikk av stabelen i 1936, og deretter var det landsmøte i 1939 og i 1946. 3 Sykegymnasten var lærer ved Oslo ortopediske institutt (OOI) som skolen het i perioden 1937-67. Legen var ansatt ved Oslo Trygdekontor.