Fysioterapeuten 8-2020

FYSIOTERAPEUTEN 8/20 11 er muskelpower en bedre prediktor enn det muskelstyrke er (12). Med unntak av studi- en til Iwamoto, J., et al., er det lite oppmerk- somhet viet til muskelpower når det gjelder forebygging av fall i de utvalgte artiklene. Muskelpower er et produkt av kraft og has- tighet, og er i motsetning til muskelstyrke i stor grad relatert til fall (12). Trolig kan dette bety at forbedring av muskelpower fremfor muskelstyrke ser ut til å være viktigere i forebygging av fall hos eldre (13). Dette blir for øvrig ikke vektlagt i de fire andre arti- klene i denne studien. Systematiske oversikter har funnet at de med gangproblemer har dobbelt så stor sjan- se for å falle enn de uten (5). Det er rappor- tert at de fleste fall hos hjemmeboende eldre skjer under gange, hvor balanseproblem og nedsatt muskelstyrke er blant de viktigste risikofaktorene (14). På denne bakgrunn er det viktig å fremheve viktigheten av balanse- komponenten i treningen, fordi funksjonell balansetrening inneholder koordinasjons- trening som er sentralt når eldre skal gå eller snu seg (14). Disse funnene samsvarer med Sousa et al., og Iwamoto, J., et al., som un- derstreker viktigheten av å inkludere trening av gange hos eldre. Styrketrening kan føre til økt gangprestasjon, noe som trolig vil være et resultat av økt styrke i underekstremiteten (15). Trening av gange vil også være viktig for å øke gangtrinnets lengde for å forhindre fall forårsaket av snubling (13). I tillegg kan normal ganghastig- het bli bedre gjennom systematisk trening, i motsetning til at inakti- vitet vil føre til langsom- mere ganghastighet (16). Balansekomponenten i trening er minst like viktig som styrketre- ning for å forhindre fall hos eldre (14). Imidler- tid kan det være mulig å oppnå forbedret balanse gjennom andre former for trening, som ikke sys- tematisk trener balanse, hvorav balansen likevel blir utfordret gjennom andre funksjonelle øvel- ser (15). Dette skyldes at balansekomponenten er forskjellig i ulike aktivi- teter, og det finnes derfor ingen universelle øvelser for balanse (1). Når det gjelder kom- binasjonen av ulike tre- ningsformer som balan- se, styrke og funksjonell trening er dette noe som for det første demper det aldersrelaterte re- duksjonen i funksjonell kapasitet, som igjen er forbundet med fallrisiko (15; Patil et al., 2015). For det andre gir trenin- gen beskyttelse mot å falle, samt forbedrer og opprettholder funksjonsevnen for eldre mennesker i risikosonen. Mer konkret viser dette til at trening kan redusere alvorlig- hetsgraden av et fall ved at individets reak- sjonstid og beskyttende reflekser forbedres, noe som gjør at landingsfasen til fallet blir tryggere (16). Med andre ord gir en kom- binasjon av ulike treningsformer økt energi til å gjøre flere oppgaver, forbedre funksjon under aktiviteter og bidrar til økt deltakelse i dagliglivet (17). Likevel eksisterer det in- gen konsensus i litteraturen om hvilke tre- ningsformer som bør kombineres eller som er mest effektive – men den totale trenings- Tittel Studi- ede- sign Formål Utvalg Intervensjon Resultat Konklusjon Artikkel 1 Iwamoto, J., et al. RCT Undersøke effekten av trening for forebygging av fall hos eldre 68 kvinner og menn Gj. snittalder 76,4 år Gruppe 1 : Treningsgruppe. (kroppsvekt-, balanse-, styrke/power trening og gange Gruppe 2 : Kontrollgruppe (ingen trening) Forekomsten av fall i løpet av studieperioden var betydelig lavere i treningsgruppen enn i kontrollgruppen (0,0% vs. 12,1%, P = 0,0363) Treningsprogrammet forbedret fleksibiliteten, kroppsbalansen, muskel- kraften og gåevnen, noe som førte til redusert forekomst av fall hos eldre Artikkel 2 Sousa et al. RCT Sammenligne langsiktige effekter av to samfunnsbaserte treningsprogrammer for fallrisikofaktorer hos hjemmeboende eldre menn 66 menn Gj. snittalder 69,0 år Gruppe 1 : Utholdenhets-trenings- gruppe Gruppe 2 : Utholdenhet + styrketre- ning med ytre motstand Gruppe 3 : Kontrollgruppe (ingen trening) Det kombinerte treningsprogrammet var effektivt for å øke smidighet, statisk og dynamisk balanse, men også styrke og kraft i underekstremiteten, som alle er faktorer som er med på å redusere forekomsten av fall Kombinasjon av styrketre- ning med ytre motstand og utholdenhetstrening er mer effektiv for forbe- dring av fallrisikofaktorer enn utholdenhetstrening alene hos eldre menn Artikkel 3 Patil et al. RCT Undersøke effekten av multikombinert trening under oppsyn på fysisk funksjon, fall og relaterte skader hos hjemmeboende eldre kvinner 409 kvinner Gj snittalder 74,4 år Gruppe 1 : Treningsgruppe. (Balanse, styrke, smidig- het, funksjonell trening) Gruppe 2 : Kontrollgruppe. (ingen trening) Det var ingen signifi- kant forskjell mellom gruppene i forholdet til total fallforekomst. Men frekvensen av medisinsk behandlede skadelige fall var mer enn 50% lavere i treningsgruppen Trening kan redusere alvorlighetsgraden av et fall ved å forbedre et individs reaksjonstid og beskyttende reflekser, noe som gjør landingsfa- sen til fallet tryggere Artikkel 4 Freiberger et al. RCT Undersøke de langsiktige virknin- gene av tre styrke- og balansetrenings- intervensjoner på fysisk ytelse, fallre- laterte psykologiske utfall og fall hos eldre mennesker 280 kvinner og menn Gj. snittalder 76,1 år Gruppe 1 : Styrke- og balanse Gruppe 2 : Styrke, balanse og utholdenhet Gruppe 3 : Styrke, balanse og fallrisiko-undervisning Gruppe 4 : Kontrollgruppe (ingen trening) Det var ingen signifikant forskjell i forekomst av fall mellom gruppene, funnene var like for skadelige fall Til tross for inkludering av utfordrende balansetre- ning, viste disse tre intervensjonene uventet ingen bedring i antall fall eller skadelige fall mellom 12 og 24 måneders oppfølging Artikkel 5 Clemson et al. RCT Undersøke om en livsstilintegrert tilnærming til balanse- og styrketrening er effektiv for å redusere fallforekomsten hos eldre, høyrisikopersoner som bor hjemme 317 kvinner og menn Gj. snittalder 83,4 år Gruppe 1 : Balanse, og styrke i hverdagsrutiner (LIFE-programmet) Gruppe 2 : Strukturert balanse, og styrkeprogram Gruppe 3 : Kontrollgruppe (forsiktig trening) Den samlede forekom- sten av fall i LiFE- programmet var 1,66 per personår, mot 1,90 i det strukturerte programmet og 2,28 i kontrollgrup- pen. Det var en betydelig reduksjon på 31% i fallraten for LiFE-pro- grammet sammenlignet med kontrollgruppen LiFE-programmet gir et alternativ til tradisjonell trening for fallforebyg- ging. Med å inkludere balanse- og styrketrening i dagligdagse aktiviteter gjennom hele dagen (LIFE-programmet), vil eldre kunne redusere forekomsten av fall og skrøpelighet TABELL 3 Skjematisk oversikt over funn fra artikler.