Fysioterapeuten 8-2020

FYSIOTERAPEUTEN 8/20 17 TEKST Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no METTE Stavnsbo disputerte tidligere i år ved Norges idrettshøgskole (NIH) og har sett på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant barn og unge. Allerede i barndommen starter de arteriosklerotiske forandringene som senere kan forårsake hjerte- og karsyk- dommer, og akselerasjonen avhenger mye av livsstil. Stavnsbo analyserte tall fra Active Smar- ter Kids (ASK)-studien. I alt 1.100 femte- klassinger i Sogn og Fjordane var med på et opplegg i skolen hvor halvparten fikk mer fysisk aktivitet. I disse timene kunne de for eksempel holde på med stafett med mate- matikkhjul utendørs. I tillegg fikk elevene en «aktiv pause» i skoletimer, som en «just dance»-video. Hjemmeleksene kunne inklu- dere en fysisk aktivitet, som å springe fem ganger rundt huset. Den andre halvparten av elevene var kontrollgruppe. Etter sju måneder ble barna målt på ulike risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: blodtrykk, kroppssammensetning, blodlipi- der, insulinresistens og fysisk form. I gjen- nomsnitt fant Stavnsbo ingen effekt, men da hun dukket ned i tallene, var det flere ting som skilte seg ut: – En rekke risikofaktorer hadde blitt sig- nifikant redusert hos de barna som hadde den dårligste helseprofilen – og som derfor trengte det mest. Studien viste også at jenter fikk større effekt av økt aktivitet enn gut- ter. Mest sannsynlig skyldtes det at de var mindre aktive fra før. Årsaken til at vi ikke fant effekt på helgruppenivå er mest sann- synlig at barna på Vestlandet jevnt over har vist seg å være både veldig fysisk aktive og i god fysisk form – bedre enn «det internasjo- nale gjennomsnittsbarnet» vi sammenlignet med, forteller hun. Gi intervensjon til alle Stavnsbo mener at heller enn å «peke ut» barn som bør få intervensjoner, som barn med overvekt, bør det legges opp til en inn- sats på populasjonsnivå. Det kan for eksem- pel være mer fysisk aktivitet i skolen. – Skolen er en god arena for økt fysisk aktivitet. Den er obligatorisk, og treffer alle barn uansett sosial bakgrunn eller generell helseadferd i familien. Fysisk aktivitet kan gjennomføres på en ikke-stigmatiserende måte, og det er ikke til ugunst for noen. Alle barn får en mer variert skolehverdag, og de med en allerede god helseprofil kan for eksempel forbedre konsentrasjonen sin i ti- mene. Jeg mener at skolene bør legge opp til én times fysisk aktivitet hver dag, sier hun. Norsk Fysioterapeutforbund er med i en allianse med blant annet Legeforeningen som jobber for dette overfor Stortinget. Bør i tillegg ha tiltak rett før voksenlivet Guro Pauck Bernhardsen er forsker ved NIH. Hun er helt enig med Stavnsbo om at det bør satses på mer fysisk aktivitet i skolene. I tillegg tenker hun at flere forebyggende tiltak burde settes inn når unge er i ferd med å tre inn i voksen- livet. – Aktivitetsnivå- et går bare nedover og nedover gjen- nom barndommen og i ungdomstiden. I perioden fra ung- dom og så voksen er det også en end- ring i aktivitetsva- ner. Da går de fleste unge fra å være vant til organiserte aktiviteter hvor noen andre styrer intensiteten og de bare møter opp, til å måtte ta mer ansvar og initiativ selv for å holde seg i aktivitet. Her trenger de kanskje en dytt, mener hun. Bernhardsen sier at den forskningen som er på dette i dag, antyder at det er en ster- kere tracking av fysisk aktivitet innad i vok- sen alder, enn fra barneårene og inn i voksen alder. Både hun og Stavnsbo tenker uansett at man bør jobbe for at så mange som mulig drar med seg en aktiv livsstil fra barne- og ungdomsårene inn i tidlig voksen alder. – Det kan være langt vanskeligere å endre livsstilsvaner senere. Det er bedre at fysisk aktivitet blir en forankret vane i hverdagen fra en tidlig alder, sier Stavnsbo. n – Viktig å etablere gode vaner for fysisk aktivitet tidlig Å være aktiv som barn, kan redusere risikoen for hjerteproblemer og diabetes 2 når du blir voksen. – Sats på fysisk aktivitet i skolene, oppfordrer forsker Mette Stavnsbo. En annen forsker mener at overgangen mellom ung og voksen også er viktig. AKTIVITET Postdoktor Mette Stavnsbo ved Universitetet i Agder har sett på barns aktivitet og risiko for senere hjertesykdom.