Fysioterapeuten 8-2020

18 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG FAGARTIKKEL © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag n Innledning : Høsten 2020 innføres ny nasjonal retningslinje i Norge for bachelorutdan- ningen i fysioterapi. Samtidig innføres det nye felles retningslinjer for alle helse- og sosialutdanningene (RETHOS). De nye retningslinjene peker blant annet på at kandi- datene skal ha kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer som omsorgssvikt, vold, overgrep, samt rus- og sosioøkonomiske problemer. n Hoveddel : Artikkelen belyser hvordan fysioterapeuter bedre kan imøtekomme rusav- hengiges helseutfordringer, basert i teorier om tilfriskning, samt pedagogikk knyttet til helse- og sosial bevisstgjøring. Undersøkelser viser at mennesker med rusavhengighet ofte har omfattende og sammensatte helseplager som fysioterapeuter har god kunn- skap om og tilstander der fysioterapi er indisert. Likevel viser levekårsundersøkelser i Norge at fysioterapi i liten grad benyttes av mennesker med dårlig helse og samtidig lav sosial kapital. Artikkelen løfter frem at en fleksibel samhandlingstilnærming kan være både nyttig og nødvendig kompetanse for fysioterapeuter. Videre argumenterer forfatterne for at man starter tilnærmingen som en sosial prosess og det anbefales å ta utgangspunkt i sosial og fysisk samhandling fremfor en fastlagt struktur som består av undersøkelse, kartlegging og vurdering. n Avslutning : Et viktig budskap i denne artikkelen er hvordan tilfriskning kan forstås som en ikke-lineær prosess som starter med å etablere respekt og tillit på brukerens premisser der personen det gjelder utforsker hvordan mening kan skapes i eget liv gjennom nysgjerrighet og dialog, og at fysioterapi kan være til nytte i denne proses- sen. Forfatterne nyanserer hvordan et tilfriskningsperspektiv kan hjelpe fysioterapeu- ten til å ha bedre strategier overfor mennesker med rusavhengighet og gir dermed et forslag til hvordan RETHOS kan imøtekommes. n Nøkkelord : Mennesker med rusavhengighet, fysioterapi, RETHOS. Hilde Sylliaas , fysiote- rapeut, ph.d., førstea- manuensis, OsloMet – storbyuniversitetet. hisyl@oslomet.no . Thomas Solgård Svendsen , sosionom, MSc. Sosialt arbeid. Rådgiver, Frelsesar- meens rusomsorg. Anne Gudrun Langaas , fysioterapeut, ph.d., førsteamanuensis, OsloMet – storby- universitetet. Hedda Eik , fysioterapeut, ph.d., førsteama- nuensis, OsloMet – storbyuniversitetet. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. mai 2020. Ingen interesse- konflikter oppgitt. Innledning Fra høsten 2020 vil en ny nasjonal retnings- linje for bachelorutdanningen i fysioterapi tre i kraft (1). Samtidig innføres felles ret- ningslinjer for alle helse- og sosialfagutdan- ningene (RETHOS) (2). Bakgrunnen er at helse- og velferdstjenestene ikke har hatt god nok innflytelse på innholdet i fagut- danningene, og stortingsmeldingen beskri- ver utdanningene som statiske (3). I tillegg hevdes det at kompetansen til nyutdannede kandidater ikke i tilstrekkelig grad imøte- kommer tjenestenes kompetansebehov (3). Internasjonalt antydes det også at fysiotera- peututdanningene ikke har tilpasset seg nye utfordringer, verken kulturelt eller sosioøko- nomisk (4,5). De nye forskriftene løfter spesifikt fram noen sårbare brukergrupper, og det under- strekes at ‘ kandidatene skal ha kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosio- økonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordrin- ger ’ (3). I gjeldende rammeplan for fysiote- rapeututdanning er ikke temaer som rus og avhengighet nevnt (6). Undersøkelser viser at mennesker med rusavhengighet ofte har omfattende og sam- mensatte helseplager med hyppige sykehus- innleggelser, og ulike smertetilstander er en vanlig årsak (7). Pasienter med alvorlig rusli- delse har ofte samtidig psykisk sykdom, kalt ROP-lidelser (8). Forskning viser at rusav- hengige i stor grad opplever å bli ekskludert fra offentlige arenaer der folk flest ønskes velkommen inn, som eksempelvis legevakt (7,9). Om de søker hjelp for akutt sykdom, risikerer de mer overflatisk behandling enn andre pasienter fordi rusmiddelpåvirknin- gen i seg selv tar oppmerksomheten (9). En kartlegging av 59.225 personer med Hvordan tilpasse fysioterapipraksis til sårbare brukergrupper? Fysioterapitilnærminger belyst gjennom teorier om tilfriskning og sosial bevisstgjøring

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy