Fysioterapeuten 8-2020

28 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag n Hensikt : Undersøke studenters erfaringer med å være treningskontakter for pasienter med psykiske lidelser, og vurdere hvordan studenterfaringene kan bidra til utvikling av profesjonell kompetanse. n Design, materiale og metode : Det er benyttet tematisk analyse av tre fokus- gruppeintervjuer med 16 studenter som har gjennomført treningskontaktpraksis. n Funn : Studentpraksisen skjer i spennet mellom en medisinsk- og hverdagskontekst, og studentene reflekterte over utfordringer de møtte som selvstendige treningskontak- ter. Pasientene kunne ha uforutsigbar adferd, og studentene erfarte at det de hadde lært om standardiserte tester og trening måtte tilpasses den enkelte pasient. Individu- ell tilpasning krevde skjønnbaserte vurderinger, kreative løsninger og en god relasjon til pasienten. Studentene hadde ulike erfaringer og oppfatninger om betydningen av veiledning. n Konklusjon : Studien viser at treningskontaktpraksis gir studentene praktisk kunnskap og begynnende profesjonskompetanse, og gir mulighet til å integrere teoretisk og praktisk kunnskap til praktiske synteser. n Nøkkelord : Skjønn, praktisk kunnskap, profesjonskompetanse, praktiske synteser, treningskontakt, psykiske lidelser. Elisabeth Møyner , cand.san., universitets- lektor ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet. elismo@oslomet.no. Siri Tessem , fysioterapeut, førstelektor ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyu- niversitetet. Marte Feiring , sosiolog og ergoterapeut, professor ved Institutt for fysioterapi, Oslo- Met – storbyuniversitetet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens ret- ningslinjer, og ble akseptert 18. september 2020. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (saksnr. 54267). Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning Praksis er en sentral læringsarena for å utvikle fysioterapeutstudenters praktiske kunnskap. Universitets- og høgskolerådets rapport om kvalitet i praksisstudiene kon- kluderer med at status for praksisdelen i helse- og sosialfaglig utdanning må heves (1). Rapporten etterspør samarbeid mellom utdanning og praksissteder for utvikling av nye praksismodeller, og det er ønskelig med flere praksisplasser i primærhelsetjenesten og innenfor fagområdet psykisk helse. Bachelorutdanningen i fysioterapi ved OsloMet har sammen med et lokalt sykehus og tilhørende bydeler utviklet en student- praksis der studenter er treningskontakter for pasienter med psykiske lidelser. Bak- grunnen for dette samarbeidet var at syke- husfysioterapeutene erfarte at pasienter med alvorlige psykiske lidelser trengte individu- ell oppfølging for å være fysisk aktive etter utskrivelse fra sykehuset. Kjennetegn ved denne pasientgruppen er følelsesmessig in- stabilitet og manglende motivasjon, initiativ, oppmerksomhet og utholdenhet. Sammen med bivirkninger av medisiner kan dette gi økt risiko for inaktivitet og livsstilssykdom- mer (2). Flere studier viser at fysisk aktivi- tet kan forebygge sosial isolasjon og livs- stilssykdommer, og dempe symptomer som hallusinasjoner, angst og depresjon (2-4). Treningskontaktpraksis(TK-praksis)byg- ger på en treningskontaktordning som ble utviklet for å gi personer med psykiske lidel- ser og rusproblemer et meningsfylt fritids- tilbud (5). Studenten er treningskontakt, og gir pasienten personlig oppfølging med en avtalt treningsaktivitet som de gjennomfø- rer sammen en gang i uka i 12 uker. Pasien- tene er hjemmeboende og har kontakt med kommunal psykisk helsetjeneste. TK-praksis ble innført på permanent ba- sis i 2014, og gjennomføres halvveis i bac- helorstudiet. Studentene har da hatt under- visning i fysiologi, treningslære, psykiatri, kommunikasjon og etikk. TK-praksis skiller seg fra annen studentpraksis ved at den er valgfri, gjennomføres i pasientens hverdags- liv og strekker seg over et lengre tidsrom. Studentene møter en pasientgruppe de ellers forholder seg lite til gjennom utdanningslø- pet, og de praktiserer alene. Veilederne har ulik helsefaglig bakgrunn og kjenner pasi- entene. De skal delta på studentenes første og siste treningsmøte med pasientene, og kan ellers kontaktes ved behov. Studentene har to obligatoriske gruppeveiledninger i lø- pet av praksisperioden. Det er få studier om studentpraksis innen psykisk helsearbeid for helsefagstudenter. Alene på ukjent grunn Fysioterapeutstudenter som treningskontakter for pasienter med psykiske lidelser