Fysioterapeuten 8-2020

34 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG KRONIKK «Du kan nesten uttrykke det i noe så banalt som krefter mot kreften. Det er det det er for mitt vedkommende i hvert fall. For det gjør at du ikke mister deg selv, du lager liksom ikke et moment til, når du ikke behøver å gjøre det». Sitatet over er hentet fra undertegnedes kva- litative studie hvor prostatakreftpasienter ble intervjuet om deres motivasjon for akti- vitet og trening under og etter kreftsykdom (1). Deltakerne hadde startet i treningsgrup- per under kreftbehandling og opprettholdt trening som fast rutine 1-2 år i etterkant av behandling. Oppsummert løfter deltakerne frem følgende forhold som vesentlig for va- rig treningsmotivasjon; betydningen av å bevare kapasitet og selvoppfatning , oppleve samhørighet og glede blant likemenn og føle forpliktelse og ansvar innen selvbestemte rammer (1). Å få en kreftsykdom innebærer en stor omveltning i livet og kan gi betyde- lige utfordringer både kroppslig og mentalt. De senere år har forskningsfeltet «exercise oncology» økt i omfang med stadig utvidet kunnskap om betydningen av aktivitet og trening for å redusere bivirkninger og sen- effekter av kreftbehandlingen, bedre tilslut- ningen til behandlingsregimer og innvirke på overlevelse og tilbakefall (2). Pasienter kan oppleve å bli overlatt til seg selv etter endt behandling, mange er usikre på hva kroppen nå tåler og ønsker informasjon om tilpasset trening, samt invitasjon til tilret- telagte treningstilbud (3, 4). Helsepersonell har en sentral «gateway-role» som viktige kunnskapsformidlere om betydningen av fysisk aktivitet ved kreftsykdom (5). Hva sier forskning om betydningen av trening ved kreft? Fysisk aktivitet og trening er blant de livs- stilstiltak som anbefales etter kreftbehand- ling for å bedre fysisk form, redusere trøtt- hetsfølelse, bidra til vektstabilisering, re- dusere risiko for hjerte-karsykdommer og benskjørhet, samt innvirke på subjektive helseplager som livskvalitet, angst og selvfø- lelse (6, 7, 8). I en oversiktsartikkel av Chris- tensen, Simonsen & Hojman (2) publisert i 2019 oppsummeres hva vi så langt vet om betydningen av tilrettelagt trening ved kreft- sykdom. Majoriteten av de 700 studiene som er inkludert i oversikten, og som omfatter over 50.000 kreftpasienter, er gjort på pasi- enter med lokalisert/lokalavansert sykdom. Trening under kreftsykdom kan øke fysisk kapasitet, bedre psykososiale forhold, redu- sere bivirkninger under cellegiftbehandling og føre til bedre tilslutning til behandlings- regimer. Videre viser oversiktsartikkelen til preliminære data som tyder på at trening kan utsette/forebygge tilbakefall og forbedre overlevelse, og ha potensial til å bedre ef- fektiviteten av behandlingen. Treningen er trygg, det er få uønskede hendelser. Forfat- terne argumenterer for videre studier hvor trening integreres i kreftbehandlingen, og hvor kunnskapen fra treningsfysiologi, kli- nisk onkologi og kreftbiologi kan bidra til kunnskapsutvikling og individuelt tilrette- lagte forløp (2). I de nye retningslinjene fra American College of Sports Medicine fra 2019 (9) har et ekspertpanel konkludert med at trening kan forebygge kreftutvikling for en rekke av de vanligste kreftformene, samt at det kan forbedre overlevelse for bryst-, tarm- og prostatakreftpasienter. Retningslinjene fremhever blant annet at trening under og etter kreftbehandling kan redusere fatigue, angst og depresjon, samt at det ikke bidrar til forverring av lymfødem. Samlet sett er det gode holdepunkt for å løfte frem fysisk aktivitet og trening som et hjelpemiddel til å håndtere de utfordringer kreftpasienter mø- ter, både på det fysiske, psykiske og sosiale plan. Videre forskning vil øke kunnskapen om effekt av trening for ulike kreftdiagnoser, samt type og intensitet av trening under for- løpet av kreftbehandlingen. Treningsglede ved Pusterommene og frisklivssentraler Gjennom et samarbeid mellom spesialist- helsetjenesten og en privat stiftelse, Aktiv mot kreft, er det etablert 16 Pusterom rundt på norske sykehus per i dag. Pusterommene tilbyr veiledet trening for pasienter under kreftbehandling og den første perioden i etterkant av behandling (10, 11). Etter hen- visning fra lege får alle deltakerne en indi- viduell veiledningstime med fysioterapeut eller idrettspedagog med kompetanse om- kring kreftpasienters spesifikke utfordringer knyttet til aktivitet og trening, blant annet håndtering av fatigue, lymfødem, nevropati, smerter og kraftløshet. Treningen legges til rette ut fra den enkeltes situasjon og med de restriksjoner og hensyn den enkelte må ta ut fra gjennomgått behandling og sykdomssi- tuasjon. For noen er det aktuelt å få enkle øvelser til hjemmebruk, mens andre ønsker mer omfattende treningsprogram eller del- takelse i gruppetreninger. Målet er å bidra til trygg aktivitet og trening som underbygger optimisme og velvære. «Treningen betydde at jeg fikk krop- pen min til å fungere litt bedre, for jeg var kanskje litt nedkjørt i en periode. Det gjorde at jeg fikk tro på meg selv og kunne stå’an av, kunne takle en storm. Ja, jeg tror det gir selvtillit å være i bra form, det har innflytelse på hele kroppen og hele fyren.» Uttalelsen over er fra en av deltakerne i den kvalitative studien av prostatapasienters erfaring med deltakelse i treningsgrupper etter gjennomgått kreftbehandling (1). Det var åtte informanter som ble dybdeinter- vjuet og samtlige hadde deltatt i veiledede treningsgrupper i en periode på ett til to år. Etter oppstart ved Pusterommet i Kreft- Aktivitet og trening ved kreftsykdom: Trening med mening Ingvild Vernum Amundsen , MSc. reha- bilitering og habilitering, spesialfysio- terapeut ved Pusterommet, Kreftklinik- ken, Oslo universitetssykehus. ingvamu@hotmail.com. Artikkelen ble først publisert i tidsskriftet Kreftsykepleie (november 2019). Dette er en revidert versjon, som gjengis med tillatelse.