Fysioterapeuten 8-2020

38 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag n Hensikt : Undersøke språkbruk og meningsproduksjon om barn med overvekt i Helsedi- rektoratets faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. n Design : Diskursanalyse. n Materiale : Teksten om nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten; forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. n Metode : Spørsmålsstyrt lesning og analyse. n Resultat : Retningslinjene produserer både en vanlig barnefamilie med et hektisk familieliv og en familie med utfordringer og avvik. Fremstillingene Helsedirektoratet bruker trekker på stigmatiserende diskurser om overvektige personer uten kontroll og kunnskap. En diskursiv orden som gir det medisinske perspektivet forrang, sykeliggjør friske barn. Helsepersonell tildeles en paternalistisk posisjon i livsstilsendring. Tiltak fremmes som nødvendige til tross for et svakt evidensgrunnlag. Etikk og brukermed- virkning er ikke gjort til eksplisitte tematikker. n Konklusjon : Helsedirektoratets konstruksjon av barn med overvekt og deres familie er preget av stigmatiserende diskurser om personer med overvekt og fedme. Å fremstille overvekt som et sykdomsfremkallende objekt kan tilsløre mulighetene for å se familier med overvekt som personer med ressurser. Fysioterapeuter må reflektere over egen innveving i stigmatiserende holdninger for å kunne bidra på konstruktive måter i arbeid med et vanskelig og sårbart tema. n Nøkkelord : Barn, overvekt, stigma, faglige retningslinjer, diskursanalyse. Gro Rugseth , ph.d., førsteamanuensis II, Seksjon for idrettsme- disinske fag, Norges idrettshøgskole. gror@nih.no . Gunn Engelsrud , ph.d., professor, Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Høgskulen på Vestlandet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 26. august 2020. Forfatterne oppgir ingen interesse- konflikter. Merknad: Delt førsteforfatterskap mellom Rugseth og Engelsrud. Innledning Ole, som er 5 år, måles og veies på helsesta- sjonen. KMI beregnes og plottes samtidig med høyde og vekt på prosentilskjemaene. Ole har en storesøster Miriam, som også er overvektig. Mor forteller at hun selv og far strever med å holde vekten. Prosentilkurven viser at Oles KMI-verdier har krysset to prosentilkanaler oppover siden 2 års alder og nå ligger over 97,5 prosentilen. Helsesøster viser skjemaet til foreldrene. Ut fra dette inviteres foreldrene til en kartleggingssamtale med helsesøster 1 og helsestasjon/skolelege (2. s. 39). Forebygging av overvekt og fedme hos barn er et prioritert område for folkehel- searbeid nasjonalt og internasjonalt (1, 2, 3). Barn med overvekt ansees som en risi- kogruppe for primært fremtidige helsepro- blemer og tidlig intervensjon forstås som viktig for best mulig behandlingsresultat (2, s. 3). Fysioterapeuter er involvert i dette arbeidet, i forebyggende, behandlende og koordinerende funksjoner på ulike nivåer i helsetjenesten (2). Det innledende caset med Ole er brukt som eksempel i dokumentet Nasjonale fag- lige retningslinjer for primærhelsetjenes- ten: forebygging, utreding og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (2). I tekstutdraget blir overvekt fremstilt både som noe helsesykepleieren kan beregne og plotte i kurver, og som noe familien strever med. Formuleringene er i tråd med kjente måter å konstruere overvekt på. De inngår i et nettverk av produktive, medisinske og helsefaglige diskurser om at forekomsten av barn med overvekt utgjør en betydelig hel- setrussel og en pågående epidemi som truer fremtidig individuell- og folkehelse og kre- ver stor helsefaglig innsats (4, 5, 6). Gjennom bruk av språk uttrykkes virke- lighetsoppfatning, holdninger og forståelse av fenomener (7, 8). Språk har også betyd- ning for handlinger. Flere forskere har pekt på at det anvendes et alarmerende språk om epidemisk utvikling av overvekt og at en slik språkbruk kan ha uheldige konsekvenser på individ- og samfunnsnivå. Krigsmetafo- rer og krisemaksimering om vekt og helse kan ramme det enkelte barnet og åpne for intervensjoner med betydelige negative konsekvenser (4, 5, 6). Det er eksempelvis kjent fra forskningslitteratur at overvekt og fedme hos barn kan tolkes av både lærere, helsepersonell og mer allment som et ut- trykk for foreldres omsorgssvikt (6). Også i norske medier har det vært referert til at re- presentanter for barnevernet har trukket inn fedme hos barnet som en del av argumen- Aktiv på egne premisser? En diskursanalyse av faglige retningslinjer 1 Tittelen helsesøster ble i 2019 erstattet med helse- sykepleier. I fortsettelsen vil vi derfor bruke denne tit- telen, bortsett fra ved direkte sitat fra retningslinjene.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy