Fysioterapeuten 8-2020

FYSIOTERAPEUTEN 8/20 39 tasjonen i saker om foreldres omsorgsrett (9). Det er med andre ord mye som står på spill når et barn utvikler overvekt. Eksem- pelet viser relevansen av å interessere seg for språket som blir brukt i helsepolitiske dokumenter og i medisinsk- og helsefaglig teori og praksis. Både med tanke på hvilke praksiser som kan følge logisk av bestemte måter å omtale fenomener på og hvordan praksiser er uttrykk for tanke- og talemåter (7, 8). Her er retningslinjene aktuelle, som et fagpolitisk dokument utviklet for å sikre et faglig forsvarlig arbeid med overvekt og fedmeproblematikken (2. s. 9). Hvilken be- tydning får det for tematikken hvis overvekt i utgangspunktet kun blir omtalt som et problem og som et foreldreansvar? På hvil- ke måter er handlinger overfor barn med overvekt allerede innlemmet i et bestemt språk? Hva gjør språkbruk med forståelsen og handlingene til de som skal realisere pla- ner om livsstilsendring? Blir det mulig for et barn med overvekt å bli forstått som noe an- net enn et problem? Slike spørsmål har ledet fram til den overordnede problemformule- ringen: Hvordan framstilles barn med over- vekt i Helsedirektoratets retningslinjer? For å belyse problemstillingen har vi gjennomført en diskursanalyse (7, 8). Belysningen av problemformuleringen kan gi fysioterapeu- ter mulighet til å reflektere over egen rolle i folkehelsearbeid rettet mot barn og unge med overvekt og fedme. Før en ytterligere utdyping av det teoretiske perspektivet skal vi plassere retningslinjene innenfor en aktu- ell og relevant kontekst, som vi har trukket med inn i vår spørsmålsstyrte lesning og i analysene. Bakgrunn Praksisen med å veie barn er etablert på bakgrunn av en økning i varsler om barn, vekt og helse. Den er omdiskutert i fag- forskningslitteratur og kontroversiell blant foreldre (10, 11, 12). Foreldre har uttrykt bekymring for at kartlegging og kategorise- ring av barn som overvektige kan oppleves stigmatiserende, noe som får støtte i enkelte forskningsmiljøer (11, 12, 13, 14). Forskere peker dessuten på at tiltakene har høye kost- nader og moderat effekt på individuell vekt- utvikling (2, 3, 15, 16). Et annet moment er at tiltak som veiing, kost- og aktivitetsregis- trering innebærer at helsepersonell oppfor- dres til å gripe relativt dypt inn i familiens Kort sagt • Medisinske talemåter om overvekt og fedme kan ha vidtrekkende, individuelle og samfunnsmessige konsekvenser når de legges til grunn for helsepersonells handlinger. • Fysioterapeuter må engasjerer seg for å utvikle et språk som ivaretar den andre som et kunnskapsrikt og erfarende sub- jekt, i arbeid med barn med overvekt. • Retningslinjene trenger gjennomgripen- de etiske, teoretiske og begrepsmessige endringer.