Fysioterapeuten 8-2020

44 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG KRONIKK For eldre hoftebruddspasienter er det nylig blitt påvist at rehabilitering med styrketre- ning spesifikt siktet på hofteabduktormus- kulaturen resulterer i bedre funksjon, sam- menlignet med standard rehabilitering (1). Dette bør ha kliniske konsekvenser for fy- sioterapeuter i Norge, da dagens standard hoftebruddsrehabilitering i for liten grad sikter på hofteabduktorene. Det er allerede kjent at hofteabduktor- muskulaturen spiller en viktig rolle ved gangfunksjon (2), og at svakhet her er en ri- sikofaktor for fall hos hjemmeboende eldre (3). Et hoftebrudd har ofte store konsekven- ser for eldre, og det er bred enighet om at rehabilitering med blant annet styrketrening for underekstremitetene er viktig for disse pasientene. Allikevel er det varierende hvor mye styrketrening spesifikt rettet mot hofte- abduktorene som utføres ved rehabilitering etter hoftebrudd. Ofte er det ekstensor- muskulaturen i beina som hovedsakelig får oppmerksomhet. Når ny forskning nå slår fast at hofteabduktorstyrke er en signifikant predikator på funksjon hos hoftebruddspa- sienter (1,4), og siden hoftemuskelstyrke er et parameter som er lett å vurdere og sikte på i fysioterapi, bør intensiv styrketrening av hofteabduktorene bli en sentral del i rehabi- litering av denne pasientgruppen. Hoftebrudd – en diagnose med høy forekomst, og store konsekvenser På verdensbasis forekommer mer enn 1,3 millioner hoftebrudd hvert år, og Norge, med over 9.000 hoftebrudd årlig (5), har den den høyest rapporterte forekomsten av hoftebrudd i Vest-Europa (6). Dette tallet er forventet å øke med så mye som 50% frem mot 2050 (7). Samfunnsøkonomisk er et hoftebrudd en kostbar diagnose. Hvert hoftebrudd koster staten gjennomsnittlig over en halv million kroner det første året etter bruddet (7). På individnivå vil et hoftebrudd, for et eldre menneske, ofte forandre livet. Hoftebrudd fører til økt dødelighet, nedsatt funksjon og selvstendighet, og økt risiko for nye fall og brudd. Mellom 5-10% av hoftebrudds- pasienter dør innen en måned etter hofte- bruddet, og en av fire dør innen ett år (8). Komplikasjoner som et resultat av fall er den ledende årsaken til død på grunn av skade hos eldre (9). Av dem som overlever vil de fleste ikke gjenvinne tidligere funksjons- og aktivitetsnivå (10). Det har blitt påvist bety- delig tap av funksjon selv ett år etter brud- det (1), og mange blir mindre selvstendige. Omkring 10% vil ikke være i stand til å bo i sitt tidligere hjem (10). Og når det gjelder risiko for nye fall, så ser man at over halv- parten av hoftebruddspasienter faller minst en gang året etter hoftebruddet, og at nesten en tredjedel har påfølgende fall (11). Hofteabduktorene vektlegges ofte i mindre grad Behandling og rehabilitering av hoftebrudd sikter på gjenvinning av tidligere funksjon og selvstendighet, samt forebygging av nye fall. For å oppnå dette er styrketrening av underekstremitetene grunnleggende, men det er stor variasjon i rehabiliteringsproto- koller og styrketreningsprogram rundt om i landet for hoftebruddspasienter. Likevel er de fleste av dagens styrketreningprogram for denne pasientgruppen basert på norske ret- ningslinjer, og har hovedfokus på ekstensor- muskulaturen i beina (7). Hvor mye hofte- abduktorene adresseres varierer stort, men disse vektlegges ofte i mindre grad. Ekstensormuskulaturen er selvfølgelig sentral for bevegelse i sagittalplanet, og vik- tig for dagligdagse funksjoner, som å reise seg fra en stol og forflytning av kroppen fremover ved gange. De norske retnings- linjene for styrketrening i rehabiliteringen av hoftebruddspasienter er basert på gode studier som har sett på forskjellige typer styrketrening, styrketrening av spesifikke muskelgrupper, og effekten på funksjon hos denne pasientgruppen. Men hofteabdukto- rene, som spiller en sentral rolle for beve- gelse i frontalplanet, er også svært viktige for gangfunksjon og andre dagligdagse akti- viteter, og det har i lang tid manglet lignende forskning på denne muskulaturen for disse pasientene. Viktige nye funn Flere studier har undersøkt fordeler ved in- tensive styrketreningsprogram i tillegg til, eller i etterkant av, vanlig rehabilitering. Det har blitt påvist at intensiv styrketrening kan forbedre funksjon sammenlignet med stan- dard fysioterapi intervensjoner for denne pasientgruppen (12,13). Forholdet mellom styrke i underekstremitetene og funksjon etter hoftebrudd har også blitt studert, og man har funnet sterke sammenhenger både mellom kneekstensorstyrke og funksjonell kapasitet (14), samt generell styrke i hele underekstremiteten og funksjonell kapasitet Rehabilitering etter hoftebrudd: Hofteabduktormuskulaturen bør prioriteres Tilstrekkelig hofteabduktorstyrke er fundamentalt for normal gangfunksjon, balanse, og generell funksjonell kapasitet. Haakon Skuggedal , selvstendig nærings- drivende fysioterapeut, Klinikk Pluss, Sand- vika. Forskningsmedarbeider og ortopedisk spesialfysioterapeut, Bærum sykehus, 2015–2019. haakonskuggedal@gmail.com. Denne fagkronikken ble akseptert 30. april 2020. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen er publisert først på nett på www.fysioterapeuten.no.