Fysioterapeuten 8-2020

52 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG ESSAY Innledning Fysisk aktivitet er essensielt for god folke- helse (1;2), og jevnlig fysisk aktivitet er med på å forebygge mange av de vanligste fol- kesykdommene. Fysisk aktivitet som barn og ungdom har betydning for en fysisk ak- tiv livsstil som voksen (3, s. 89). Barn med fysiske funksjonsnedsettelser er i mindre fysisk aktivitet enn jevnaldrende uten funk- sjonsnedsettelser (4, s. 7;5;6). Disse barna ønsker å delta i flere fritidsaktiviteter enn de gjør (7, s. 270). De fleste barn lærer seg å sykle på tohjuls- sykkel uten støttehjul før skolestart eller i tidlig barneskolealder (8). En del barn bru- ker lengre tid på å lære det og noen lærer det aldri. Flere barn har ikke tilstrekkelige fy- siske ferdigheter til å mestre tohjulssykling. For disse finnes en rekke alternativer når det kommer til ulike typer sykler, blant annet sykler med støttehjul, tandemsykler og ulike typer bein- eller armdrevne trehjulssykler (9). En slik spesialsykkel kan man søke om å låne fra NAV hjelpemiddelsentral. I dette essayet presenteres barn med funksjonsnedsettelse sine muligheter for kompetanseutvikling og deltagelse i syk- kelaktivitet. Hoveddel Kompetanseutvikling Mye kompetanseutvikling skjer i samspill med omgivelsene, for eksempel påvirket av familie, fagpersoner og jevnaldrende. Det er likevel i personen selv at kompetanseutvik- lingen skjer. Kompetansen kan være sosial, kognitiv eller fysisk. I denne sammenhen- gen, hvor deltagelse i sykkelaktivitet er et mål, vil alle de tre aspektene være viktige, blant annet med tanke på den konkrete, fy- siske sykkelferdigheten, det sosiale samspil- let med andre og kognitive ferdigheter for å lære å ferdes trygt i trafikken. Motivasjon er vesentlig for kompetan- seutvikling. I den empirisk baserte Selvbe- stemmelsesteorien står motivasjon sentralt (10). Her beskrives ytterpunktene av moti- vasjon som indre motivert og umotivert. Er man indre motivert for sykling, finner man aktiviteten interessant eller morsom. En umotivert person har derimot ingen inten- sjon om å utføre sykling som aktivitet, enten fordi han ikke verdsetter sykling, fordi han ikke tror han får det til eller fordi han ikke tror syklingen vil føre til et ønsket utfall. Dersom man gjør noe for å oppnå et ønsket utfall, for eksempel en belønning, er man ytre motivert. Får man med seg penger fra foreldrene for å sykle til butikken og kjøpe seg is, kan isen være belønningen som er av- gjørende for at sykkelturen finner sted. Selv om ytre motivasjon i mange tilfeller kan føre til aktivitet, er det den indre motivasjonen som er funnet å ha vesentlig betydning for barns fysiske aktivitetsnivå (11). Som tera- peut er det derfor vesentlig å kartlegge hva barnet er motivert for og hva som eventuelt kan gjøres for å øke barnets indre motiva- sjon for en bestemt aktivitet. Sosial-kognitiv teori kan også sies å ha betydning for et barns kompetanseutvik- ling. Teorien er etablert av psykologen Al- bert Bandura og vektlegger at konsekvenser av utførte handlinger bestemmer hvordan handlingen utføres neste gang (12, s. 18). To sentrale begrep i teorien er mestringsfor- ventning; tro på egen evne til å utføre hand- linger og resultatforventning; tro på at utført handling fører til ønsket resultat (13). Vur- dering av egen kapasitet og tidligere erfaring fra utførelse av samme type oppgave er av- gjørende for hvor stor mestringsforventning man har. Man kan ha ulik mestringsforvent- ning og resultatforventning til samme opp- gave. Man kan for eksempel ha stor tro på at om man bare lærer å sykle, så kan man sykle med kameratene sine, men man tren- ger likevel ikke ha tro på at man kommer til å lære ferdigheten sykling. Dersom man vil forsøke å forutse hvordan gjennomføring av en oppgave vil gå, er det hensiktsmes- sig å kartlegge den aktuelle personen sin mestringsforventning (13), siden det er den som har størst innvirkning på om personen kommer til å lykkes eller ikke. I tillegg til de to overnevnte begrepene, beskriver også Bandura viktigheten av mo- dellæring , som foregår når man handler ba- sert på hva man ser og lærer av andres erfa- ringer (12, s. 19). Det er positivt å observere en person man av en eller annen grunn kan sammenligne seg med (13). Denne læringen kan foregå både bevisst og ubevisst. Som terapeut i en liten kommune kan det være utfordrende å finne personer som egner seg som slike modeller for læring. Det trenger riktignok ikke være en person med helt lik funksjon, men det kan være andre elemen- ter som gjør at et barn kan sammenligne seg med en annen som har mestret en aktivitet. Aktiviteter i større eller mindre grupper, og med ulike sammensetninger av deltagere, kan føre til flere gode modellæringssituasjo- ner. Deltagelse ICF-modellen definerer deltagelse som «å engasjere seg i en livssituasjon» (14, s. 10). I 2007 kom Verdens helseorganisasjon med en barne- og ungdomsversjon av ICF, ICF- CY, slik at klassifikasjonen skulle dekke alle aldersgrupper (15, s. ix). Man så nødvendig- heten av en barne- og ungdomsversjon for å dekke et behov knyttet til hurtig vekst og utvikling i første del av menneskers liv. ICF- CY har et ekstra stort fokus på deltagelse, si- den det regnes som spesielt viktig i første del av personers liv (15). Nettverket utvides fra å ha tett kontakt med få omsorgspersoner tidlig i livet, til samhandling med flere slekt- ninger, barn i barnehage og på skole, lærere, Barns muligheter for kompetanse- utvikling og deltagelse Berit Gjessing , fysioterapeut og ph.d.- stipendiat ved Beitostølen Helsesport- senter. Berit.gjessing@bhss.no. Dette fagessayet ble akseptert 15. september 2020. Fagessay vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Fagessayet ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy