Fysioterapeuten 8-2020

54 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 såkalt indre motivasjon (10). Det er først når Even selv kjenner på gleden ved sykling at sjansene for at det skal bli en varig aktivitet er stor, siden indre motivasjon er funnet å ha stor betydning for barns fysiske aktivi- tetsnivå over tid (11). Sykkelopplæring Fra tradisjonelt fokus på trening av spe- sifikke muskelgrupper, trenes det nå mer allsidig, med hele kroppen og med fokus på å bygge videre på de ressursene barna alle- rede innehar (19). Imms m.fl . (17) sier at det tidligere har vært mye fokus på å sette inn tiltak på kroppsfunksjon og -strukturnivå for å øke deltagelse, mens det nå er stadig mer litteratur som støtter at person og miljø sammen skaper grunnlag for deltagelse. Dermed skulle det være gode grunner for at Even sin terapeut, i tillegg til eller isteden- for spesifikk funksjonstrening, kan jobbe med sykkelopplæring. Sykling kan fasilitere mange av de effektene som en terapeut vil være ute etter i et habiliteringsperspektiv, for eksempel økt styrke, utholdenhet og koor- dinasjon som forutsetninger for deltakelse med jevnaldrende. I arbeidet med Even sin kompetanseut- vikling på sykkelen, må terapeuten ta hen- syn til hans erfaring med sykling og hans motivasjon for aktiviteten. Som tidligere nevnt kan den være lav på grunn av tidligere mislykkede forsøk på andre sykler. Kanskje kan modellæring være et godt virkemid- del for å øke Even sin interesse for sykling? Dersom det er andre han kan sammenligne seg med som mestrer den samme aktivite- ten, vil det kunne øke Even sin mestringstro. Dersom det er få i Even sitt nærmiljø som for eksempel sykler lignende sykkel, kan det være aktuelt at han deltar på en samling sammen med andre med funksjonsned- settelse. Det kan for eksempel være på en sommerleir, på et gruppeopphold på et re- habiliteringssenter eller på samling i regi av Norges Cykleforbund. Deltagelse med jevnaldrende Flertallet av barn i Norge mestrer ferdig- heten sykling og det er naturlig å anta at de fleste barn har et ønske om å kunne sykle. Men er det slik at dersom Even lærer seg å sykle på sin spesialsykkel, så oppnår han deltagelse med jevnaldrende? Dersom han ikke kan holde like høyt tempo som de an- dre, eller dersom han ikke har utholdenhet til å kunne sykle helt til nærbutikken for å kjøpe is, får han da være med i «gjengen»? Kanskje er nærmeste familie mer hensyns- fulle og legger sykkelturene på hans premis- ser? Etter hvert som barn blir eldre, ønsker de å løsrive seg fra familien og heller knytte sterkere bånd til jevnaldrende. I denne fasen kan noen nyttige hjelpemidler utgjøre den store forskjellen på om barnet blir inkludert eller ikke. Kanskje kan en hjelpemotor være løsningen for at Even holder følge helt fram til butikken? Kanskje kan en sykkel med en annen vinkel fra setet til pedalene gjøre at han får utnyttet sine best fungerende mus- kelgrupper i beina på en bedre måte? Kan- skje kan han, ved hjelp av slike tilpasninger, delta på samme premisser som de andre; at han kan føle seg involvert og ikke bare være tilstede. En del aktivitetshjelpemidler, inkludert spesialsykler, ser annerledes ut enn mas- seprodusert «vanlig» utstyr som tohjulssy- kler. Vil det da være fare for ekskludering på grunn av annerledeshet? I en studie hvor barns erfaringer med bruk av aktivitetshjel- pemidler ble kartlagt, sa flere barn at venne- ne deres syntes at spesialsyklene var kulere enn eget utstyr. En gutt sa: «De synes jo det er ganske kult, også er det liksom ikke sånn at de erter meg og sånn.» (20). Det trenger altså ikke å bety så mye om Even skiller seg litt ut fra de andre, så lenge han kan mestre og delta på linje med kompisene sine. Kan- skje ender denne delen av Evens habilitering med at han blir den « tøffeste gutten i gata »?! Oppsummering og konklusjon Fokus på kompetanseutvikling og deltagelse er hensiktsmessig i fysioterapeuters møte med barn og unge. Motivasjon og tidligere erfaring med samme type eller lignende ak- tivitet er vesentlig å kartlegge ved oppstart. Et godt samarbeid mellom barnet, familien og terapeuten kan føre til kompetanseutvik- ling, gode mestringsopplevelser og delta- gelse sammen med jevnaldrende i sykkelak- tivitet. Litteraturliste 1. Bahr, R., Larsen, B., Karlsson, J., & Henriksson, J. (2008). Aktivitetshåndboken. Oslo: Helsedirektoratet. 2. Pate, R. R., Pratt, M., Blair, S. N., Haskell, W. L., Macera, C. A., Bouchard, C., . . . King, A. C. (1995). Physical activity and public health: a recommendation from the Centers for Disease Control and Prevention and the American College of Sports Medicine. Jama, 273(5), 402-407. 3. Seippel, Ø., Abebe, D., & Strandbu, Å. (2012). Å trene, trener, har trent? En longitudinell undersøkelse av sammenhengen mellom treningsvaner i tenårene og tidlig voksen alder. NOVA Rapport, 12, 2012. 4. Elnan, I. (2015). Idrett for alle?: Studie av funksjons- hemmedes idrettsdeltagelse og fysiske aktivitet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. 5. Jirikowic, T. L., & Kerfeld, C. I. (2016). Health- promoting physical activity of children who use assistive mobility devices: a scoping review. American Journal of Occupational Therapy, 70(5), 7005180050p7005180051- 7005180050p7005180011. 6. Wendelborg, C., & Ytterhus, B. (2009). Sosialt samvaer og deltakelse med jevnaldrende i oppveksten: barn med funksjonsnedsettelser i Norge. Funksjons- hemming: politikk, arbeidsliv og hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget, 165-178. 7. Nyquist, A. J. (2012). Jeg kan delta!: barn med funks- jonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet-en multimetodestudie i en habiliteringskontekst. (Doktor- avhandling), Norges idrettshøgskole, Oslo. 8. Toovey, R., Reid, S. M., Rawicki, B., Harvey, A. R., & Watt, K. (2017). Ability of independently ambulant children with cerebral palsy to ride a two-wheel bicycle: a case–control study. Developmental Medicine & Child Neurology, 59(4), 395-401. 9. Hjelpemiddeldatabasen.no. Hentet fra https:// www.hjelpemiddeldatabasen.no/blobs/hmidocfi- les/1470141.pdf 10. Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary educational psychology, 25(1), 54-67. 11. Sebire, S. J., Jago, R., Fox, K. R., Edwards, M. J., & Thompson, J. L. (2013). Testing a self-determination theory model of children’s physical activity motiva- tion: a cross-sectional study. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 10(1), 111. 12. Bandura, A. (1986). Social Foundations of Thought and Action: A Social Cognitive Theory. New Jersey: Prentice Hill. 13. Bandura, A. (2002). Social Foundations of thought and action. In D. F. Marks (Ed.), The health psychology reader. London: SAGE Publications. 14. Sosial- og helsedirektoratet. (2003). ICF. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. Oversatt med tillatelse fra World Health Organi- zation. Trondheim: Aktietrykkeriet. 15. Helsedirektoratet. (2010). ICF-CY. Internasjonal klas- sifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse - versjon for barn og ungdom. Oversatt med tillatelse fra World Health Organization. Hentet fra http:// www.kith.no/upload/1855/ICF-CY-v1-17082010.pdf 16. Rosenbaum, P., & Gorter, J. (2012). The ‘F-words’ in childhood disability: I swear this is how we should think! Child: care, health and development, 38(4), 457-463. 17. Imms, C., Granlund, M., Wilson, P. H., Steenbergen, B., Rosenbaum, P. L., & Gordon, A. M. (2017). Participa- tion, both a means and an end: a conceptual analysis of processes and outcomes in childhood disability. Developmental Medicine & Child Neurology, 59(1), 16-25. 18. King, G., Law, M., King, S., Hurley, P., Hanna, S., Kertoy, M., . . . Young, N. (2004). Children’s Assessment of Par- ticipation and Enjoyment (CAPE) and Preferences for Activities of Children (PAC) San Antonio, TX: Harcourt Assessment. In: Inc. 19. King, G., Imms, C., Stewart, D., Freeman, M., & Nguyen, T. (2018). A transactional framework for pediatric rehabilitation: shifting the focus to situated contexts, transactional processes, and adaptive developmental outcomes. Disability and Rehabilitation, 40(15), 1829-1841. 20. Gjessing, B. (2014). Mulig for meg! Barns erfaringer med aktivitetshjelpemidler. (Master), Universitetet i Bergen, Bergen. FAG ESSAY