Fysioterapeuten 8-2020

56 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL «Nært, men på avstand» En kvalitativ metasyntese om pasienters erfaring med fysioterapi via telerehabilitering © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag n Bakgrunn : Rehabilitering er en sentral del av fysioterapitjenesten. Innføring av flere nasjonale handlingsplaner, der digitalisering står i fokus, kan tyde på at tradisjonell rehabilitering vil måtte endres og tilpasses. Telerehabilitering er en tilnærming som hevdes å kunne øke tilgjengelighet. Hensikten med denne studien var å undersøke pasienters erfaring med fysioterapi over avstand. n Metode : Kvalitativ metasyntese. Litteratursøk i databasene PubMed, Svemed+, Em- base, AMED og CINAHL. Studiens funn er analysert som om det var intervjudata. n Funn : Fire kvalitative studier ble inkludert for analyse. Tre hovedtemaer ble utarbeidet av analyseprosessen: «betydningen av menneskelig relasjon», «motivasjon og mest- ring», og «utfordringer med teknologi». n Konklusjon : Studien tilfører forskningsfeltet innsikter fra kvalitativ forskning om pasienters erfaring med fysioterapi over avstand. Studiens funn tyder på at pasienter opplever kontinuerlig støtte fra fysioterapeut som viktig i et telerehabiliteringsforløp. De løse rammene med tilnærmingen bidro til en følelse av mestring og kontroll over egen helse. Flere av informantene savnet fysisk kontakt med fysioterapeuten. En for- utsetning for gode opplevelser var for mange god teknisk kvalitet på det teknologiske utstyret som ble benyttet. n Nøkkelord : Fysioterapi, telerehabilitering, teknologi, pasienterfaringer. Andrea Wensberg Kulseng , B.Sc., fysio- terapeut, Apexklinikken og Optimal klinikk og trening, Oslo. Andrea. kulseng@hotmail.com Anne Gretland , førstelektor, fagansvarlig studieretning mastergrad innen psykomoto- risk fysioterapi, Institutt for helse- og om- sorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. mai 2020. Forfatterne oppgir ingen interesse- konflikter. Innledning Rehabilitering er en sentral del av fysiotera- pitjenesten. Tradisjonelt sett har rehabilite- ring vært basert på møter som finner sted ansikt-til-ansikt (1). Innføring av flere na- sjonale handlingsplaner, der digitalisering står i fokus, kan tyde på at rehabilitering kan måtte endres og tilpasses. Samhandlingsreformen pålegger kom- muner et større ansvar for rehabilitering. Samtidig står effektivitet og samhandling mellom ulike forvaltningsområder sentralt (2). Pasienter med rehabiliteringsbehov rap- porterer at de opplever overgangen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten som fragmentert (2). Mange føler de blir overlatt til seg selv med eget ansvar for å koordinere oppfølging. For å tilfredsstille pasientenes behov ønsker regjeringen å prøve ut nye re- habiliteringsmodeller der velferdsteknologi og teknologiske løsninger står sentralt (3). Bakgrunnen i handlingsplanene er blant an- net økning i forventet levealder, økt sentra- lisering, samt underdekning av fremtidens helsepersonell (4, 5, 6). Helse- og omsorgsdepartementet me- ner teknologiske løsninger kan gi mennes- ker bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, samt styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for funk- sjonsnedsettelse. Teknologi implementert i behandling vil kunne legge til rette for nye rehabiliteringsarenaer, og forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse (7). Som svar på presenterte utredninger, mener «Nasjo- nalt senter for e-helseforskning» (8) at te- lerehabilitering kan øke tilgjengelighet og bidra til effektivisering. Telerehabilitering er en spesifikk klinisk tilnærming, som benyt- tes over avstand gjennom anvendelse av in- formasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (9). Tilnærmingen kan være av ulike former, avhengig av målet med behandling. Telerelerehabilitering kan foregå synkront med direkte kontakt mellom terapeut og pasient, der eksempelvis fysioterapeuten in- struerer pasienten i øvelser foran et kamera. Det kan også foregå asynkront med video- seanser som guider pasienten gjennom en treningssesjon (9). Målet med å benytte slike tilnærminger er å gjøre fysioterapi til- gjengelig for flere pasienter. Forskning viser at telerehabilitering kan bidra til at pasienter i større grad gjennomfører hjemmeøvelser som er forskrevet av fysioterapeut (10). An- dre hevder det kan oppstå problemer når teknologi benyttes, og at dette kan bidra til at pasienter ikke gjennomfører egentrening (11). I tillegg reises også etiske spørsmål knyttet til telerehabilitering. Direktoratet for