Fysioterapeuten 8-2020

FYSIOTERAPEUTEN 8/20 57 Kort sagt • Helsepolitiske dokumenter vektlegger digitalisering for å øke tilgjengelighet og effektivisere helsetjenestene, noe som stiller krav til at fysioterapeuter kritisk vurderer nye metoder i behandling. • Det er behov for å innhente og utvikle informasjon om hvilke erfaringer pasienter har ved bruk av teknologi i rehabilitering. • Fysioterapi gitt over avstand, der tele- rehabilitering er benyttet, tyder på at pasienter får økt eieforhold og kontroll over forhold knyttet til egen helse samt at behovet for kroppskontakt etterspør- res. e-helse (8) påpeker at tiltak ikke må krenke den enkeltes integritet og autonomi. Ivare- takelse av personvern og informasjonssik- kerhet er også avgjørende for å skape tillit til løsningen. Formål Formålet med artikkelen er å innhente og utvikle forskningsbasert kunnskap om pasi- enters erfaring med telerehabilitering. Ved å fokusere på erfaringer med intervensjonen, er målet å få innsikt i hva som tilfredsstil- ler pasientenes premisser og behov. Med bakgrunn i at telerehabilitering er en rela- tivt ny tilnærming innen fysioterapi (12), er studien avgrenset til å gjelde pasienters erfaringer, uavhengig av diagnose. Gjennom en kvalitativ metasyntese vil vi belyse artik- kelens problemstilling: «Hvilke erfaringer har pasienter som har fått fysioterapi via tele- rehabilitering?» Teoretisk bakgrunn Fysioterapeuter tar sikte på å optimalisere livskvalitet og fysisk funksjonsevne gjen- nom behandlende tiltak. Terapeutene arbei- der med kropp, bevegelse og funksjon for å fremme god helse (13). Målet er at pasien- ten skal utvikle, gjenvinne eller vedlikeholde funksjonsevnen, utnytte egne ressurser, samt bidra aktivt til å bedre egen helse (14). Hjemmeøvelser og egentrening er en viktig del av behandling for pasienter som går til fysioterapeut (15). I hvilken grad øvelsene følges opp og gjennomføres, kan imidlertid variere. En god relasjon, med tilbakemeldin- ger og tett oppfølging fra fysioterapeut, er faktorer som kan bidra til å øke pasientens motivasjon, medvirkning og grad av gjen- nomførelse av egentrening (16). En av fysioterapifagets karakteristiske kompetanse er kroppslig tilnærming (17). Kroppslig kontakt, spesielt berøring, har hatt en viktig rolle i utviklingen og defini- sjonen av profesjonen. I kliniske situasjoner kan berøring brukes til å assistere bevegel- ser, forberede pasienten på behandling eller innhente informasjon om ulike vev (18). Kroppslig tilnærming ses også på som be- visstgjøring, noe som kan bidra til økt kon- takt med egne følelser og kropp (17, 18). En forutsetning for å forstå pasienter gjennom kroppslig tilnærming, er et bevisst forhold til relasjon og kommunikasjon (19). Po- sitiv interaksjon mellom fysioterapeut og pasient er assosiert med redusert smerte, økt funksjonsevne, høyere tilfredshet med behandling og selvbestemmelse (20). For at pasienter skal oppnå disse erfaringene, er pasientens motivasjon og mestring i et be- handlingsforløp essensielt (21). Å ta i bruk egne ressurser kan gi pasienter økt kontroll og mestring i et rehabiliteringsforløp (22). Metode I denne studien ble det valgt å benytte kva- litativ forskningstilnærming. Studien er avgrenset til å gjenbruke andres kvalitative forskning, gjennom en litteraturanalyse, fremfor å innhente egne data. Kvalitativ me- tasyntese er en egen form for systematisk oversikt, der kvalitative studier sammenfat- tes (23). Litteratursøk Innhenting av empiri ble gjort gjennom søk i databasene PubMed, Svemed+, Embase, AMED og CINAHL. Se tabell 1 for søkeord. Totalt ble 458 artikler funnet og overført til referanseverktøyet EndNote, der dublikater ble fjernet. Dermed gjenstod 340 referanser. Artiklene ble gjennomgått ved å lese over- skrifter og enkelte sammendrag, der studier ble ekskludert dersom de ga indikasjon på et eksklusjonskriterium. Se tabell 2 for oppga- vens inklusjons- og eksklusjonskriterier. Til slutt gjenstod elleve artikler som aktuelle. Disse artiklene ble lest i fulltekst og vurdert for relevans ut fra inklusjons- og eksklu- sjonskriteriene. Resultatet av systematisk litteratursøk og påfølgende utvelgelse endte i identifisering av fire studier som grunn- lagsmateriale for en kvalitativ metasyntese. Se figur 1 for utvelgelsesprosessen. Tabell 3 presenterer de inkluderte studiene. Analyse Analyseprosessen er forankret i Malte- ruds (23) måte å analysere kvalitative data. TABELL 1 Oversikt over søkeord. Kategori I Kategori II Kategori III AND AND Telerehabilitation OR Telephysiotherapy OR Telemedicine OR Ehealth OR Telehealth Physiotherapy OR Physical activity OR Physical therapy OR Exercise OR Physical therapist Qualitative research OR Qualitative study OR Patient experience TABELL 2 Oversikt over inklusjons- og eksklusjonskriterier. Inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier • Populasjon: Pasienter som har erfaring med fysioterapi. • Intervensjon: Generelle fysioterapitiltak via telerehabilitering, treningsintervensjo- ner ledet av fysioterapeuter. • Studiedesign: Kvalitative studier, bør være fagfellevurdert. • Må ha en overføringsverdi til fysioterapi- faget. • Bør være skrevet etter 2009. • Populasjon: Pårørende, barn, helsepersonell, pasienter som ikke har erfaring med fysiote- rapi. • Intervensjon: Intervensjoner utført av andre enn fysioterapeuter, tiltak som ikke omhandler telerehabilitering. • Studiedesign: Studier uten kvalitative tilnær- ming. • Artikler som ikke har en overføringsverdi.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy