Fysioterapeuten 8-2020

64 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag n Hensikt : Å undersøke hva som karakteriserer eldre med hoftebrudd som ikke gjenvin- ner mobilitet, samt å beskrive mengden fysioterapi denne gruppen mottar det første året etter hoftebrudd. n Design : Prospektiv kohortestudie. n Materiale : 129 hjemmeboende eldre (≥ 70 år) med hoftebrudd gjennomførte testing under sykehusoppholdet, og etter fire og 12 måneder postoperativt. n Metode : Gjenvinning av mobilitet etter 12 måneder ble klassifisert ved bruk av mobili- tetsskalaen på Nottingham I-ADL Skala. Logistisk regresjon ble benyttet for å evaluere sammenhengen mellom å ikke gjenvinne mobilitet og fysisk funksjon (Short Physical Performance Battery), kognitiv funksjon (Klinisk demens vurdering og Mini Mental Status Evaluering), smerte ved gange (numerisk smerteskala), bekymring for fall (Short Falls Efficacy Scale International), depresjon (Geriatrisk depresjonsskala) og antall fysioterapikonsultasjoner basert på tall fra HELFO og kommunal journal. n Resultat : Gjennomsnittsalder i utvalget var 82.8 år (±6.26), og 55% av deltakerne gjenvant ikke mobilitet 12 måneder etter hoftebrudd. Fysisk funksjon ved fire måne- der var en uavhengig prediktor for å ikke gjenvinne mobilitet (OR 0.68; p<0.001; KI 0.56-0.83). Det var stor variasjon i mengde fysioterapi deltakerne mottok (fra 1-98), med 32 konsultasjoner som median. n Konklusjon : En stor andel av eldre som gjennomgår hoftebrudd gjenvinner ikke samme mobilitet som før bruddet. Fysisk funksjon ved fire måneder er viktig for gjenvinning av mobilitet, mens mengde fysioterapi ikke viste noen sammenheng med mobilitet ett år etter hoftebrudd. n Nøkkelord : Hoftebrudd, eldre, mobilitet, fysioterapi. Mette Johansen , fysioterapeut, MSc., Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF. Mette.johansen@ hnt.no . Pernille Thingstad , fysioterapeut, ph.d., Trondheim kommune. Bård Bogen , fysioterapeut, ph.d., Høgsku- len på Vestlandet. Kristin Taraldsen , fysioterapeut, ph.d., Institutt for nevromedisin og bevegelsesvi- tenskap, NTNU og Klinikk for kliniske servi- cefunksjoner, St.Olavs Hospital, Trondheim. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. september 2020. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (2010/3265-3). Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning I Norge opereres omkring 9.000 personer for hoftebrudd hvert år (1). Et hoftebrudd kan ha alvorlige konsekvenser for den en- kelte, som dårligere gangfunksjon og mobi- litet (2), behov for mer hjelp til aktiviteter i dagliglivet og høyere risiko for å dø (3, 4). Gjenvinning av mobilitet etter hofte- brudd kan ha stor betydning for om den en- kelte kan ha et aktivt og uavhengig liv, eller trenger økt hjelp i hjemmet eller sykehjems- plass (4). Å gjenvinne mobilitet kan derfor redusere utfordringene for den enkelte, samtidig som det kan redusere belastningen for pårørende, og kostnadene for samfun- net (5). Mellom 40 og 60% av eldre personer som opereres for hoftebrudd, gjenvinner samme mobilitet som de hadde før bruddet (4), og for dem som gjenvinner mobilitet kan dette ta opptil 12 måneder (2). Rehabilitering kan gi økt grad av gjenvin- ning av mobilitet, men forskning på rehabi- literingstiltak etter hoftebrudd er sprikende. Anbefalinger for innhold i rehabilitering er ikke tydelig definert (5). Kognitiv svikt (6), depresjon (7), bekymring for å falle (8) og smerter (9) kan være faktorer som begrenser den enkeltes mulighet, motivasjon og trygg- het til å kunne delta i rehabiliteringstiltak. Alle norske kommuner tilbyr fysioterapi, og som oftest er fysioterapi en del av reha- biliteringen etter hoftebrudd. Forskning har vist at fysioterapi kan ha betydning for gjenvinning av mobilitet, både på kort sikt etter operasjon (10) og senere i rehabilite- ringsforløpet etter hoftebrudd (5). Fysio- terapi har fokus på å gjenvinne eller bedre mobilitet, og ulike aktive øvelser, inkludert gangtrening, balansetrening og styrketre- ning, er en vesentlig del av rehabiliteringen for disse pasientene (5). Det er usikkert hva som kjennetegner de som ikke gjenvinner gangfunksjon og mo- bilitet etter hoftebrudd. Økt kunnskap om dette kan gi mulighet for bedre tilpasning og tilrettelegging av rehabiliteringstiltak, slik at eldre i størst mulig grad kan gjenvinne gang- funksjon og mobilitet etter bruddet. Målet med studien er å beskrive hva som karakte- riserer både de som ikke gjenvinner mobili- Gjenvinning av mobilitet etter hoftebrudd – en prospektiv kohortestudie