Fysioterapeuten 8-2020

FYSIOTERAPEUTEN 8/20 65 Lav fysisk funksjon ved fire måneder økte sannsynligheten for ikke å gjenvinne mobiliteten. Kort sagt • Mindre enn halvparten av deltakerne gjenvant samme mobilitet som før hof- tebrudd, og de fleste mottok fysioterapi etter hoftebrudd. • Da fysisk funksjon fire måneder posto- perativt var eneste faktor som viste sammenheng med gjenvinning av mo- bilitet i vår studie, bør fysisk funksjon være del av vurderingen av eldre etter hoftebrudd for å kunne planlegge og tilpasse ulike tiltak i rehabiliteringen. • Det er behov for mer kunnskap om inn- holdet i fysioterapi som eldre med hof- tebrudd mottar, for å vurdere effekten av tiltakene og hvorfor mange dropper ut tidlig i oppfølgingsperioden. tet og de som gjenvinner mobilitet. Videre ønsket vi å beskrive hvor mye fysioterapi som tilbys, og undersøke om det er forskjell i mengde fysioterapi gitt til de som gjenvin- ner mobilitet og de som ikke gjenvinner mo- bilitet i løpet av de 12 første månedene etter hoftebrudd. Materiale og metode Design og deltakere Dette er en prospektiv kohortestudie basert på et underutvalg av Eva-Hip, en randomi- sert, kontrollert studie av effekten av trening etter hoftebrudd (11). Studien ble gjennom- ført i Trondheim fra 2011 til 2013, med da- tainnsamling under sykehusoppholdet og fire og 12 måneder etter operasjonen for hoftebrudd. For å bli inkludert måtte perso- nene være operert for hoftebrudd (ICD-10 S72.0-S72.2), bo hjemme i Trondheim, ha gangfunksjon før bruddet og være 70 år eller eldre. Personer med hoftebrudd etter høy- energitraume, patologiske brudd, kort for- ventet levetid, eller de som allerede deltok i andre studier, ble ikke inkludert. Samtidig ble kun deltakere fra Eva-Hip som hadde full- stendig informasjon om mobilitet før brud- det og 12 måneder etter bruddet inkludert. Gjenvunnet mobilitet etter hoftebrudd Som et mål på gjenvinning av mobilitet et- ter hoftebrudd, er mobilitetsskalaen fra Nottingham I-ADL Skala (NEADL) benyt- tet (12). Skalaen omfatter seks spørsmål om selvhjulpenhet: gange utendørs, gange i trapp, gange på ujevnt underlag, kryssing av veier, forflytning inn og ut av bil, og reise med offentlig transport. Hver oppgave skå- res fra 0 til 3, ut ifra om den utføres selv- stendig (3 poeng), selvstendig med vansker (2 poeng), med hjelp (1 poeng) eller ikke kan utføres (0 poeng). Samlet NEADL mo- bilitetsskår er fra 0 til 18 poeng, der 18 er beste skår. NEADL mobilitetsskår fra før hoftebrud- det og etter 12 måneder ble sammenliknet for å dele deltakere inn i de som gjenvinner mobilitet (lik eller bedre skår ved 12 måne- der) og de som ikke gjenvinner mobilitet (lavere skår ved 12 måneder). Uavhengige variabler Vi undersøkte hvordan fysisk funksjon, kognitiv funksjon, smerte i operert un- derekstremitet ved gange, bekymring for fall og depresjon, målt fire måneder etter bruddet kunne predikere gjenvinning eller manglende gjenvinning av mobilitet ved 12-månedersoppfølgingen. Fysisk funksjon er målt med Short Physical Performance Battery (SPPB, 0-12), hvor 12 er beste skår (13). Kognitiv funksjon er kartlagt ved bruk av Klinisk demens vurdering (KDV, 0-18), hvor 18 angir mest svekket (14) og Norsk revidert mini-mental status evaluering (MMSE, 0-30), hvor høyere skår indikerer bedre kognitiv funksjon (15). Smerte ved gange er kartlagt ved bruk av Numeric Ra- ting Scale (NRS), hvor 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelig smerte (16). Bekymring for fall er kartlagt med Falls Efficacy Scale International (FES-I, 7-28), hvor 7 ikke er bekymret for fall og 28 veldig bekymret for fall (17). Depresjon er vurdert med Geria- trisk depresjonsskala (GDS-15, 0-15), kan gi indikasjon for nærvær/ fravær for deprimert sinnsstemning (18). Fysioterapi etter hoftebrudd Informasjon om mengde fysioterapi som den enkelte deltaker har mottatt i løpet av det første året etter hoftebrudd er innhentet retrospektivt fra kommunens journal (antall konsultasjoner fra den kommunale fysiote- rapitjenesten) og via Helfo (antall konsul- tasjoner mottatt på institutt). Fysioterapi er beskrevet for hele utvalget og for de to grup- pene for følgende perioder: 0-4 måneder postoperativt, 4-7 måneder postoperativt, 7-12 måneder postoperativt og samlet for hele det første året etter hoftebrudd. Bakgrunnsvariabler Informasjon om alder, kjønn og boforhold er samlet inn under sykehusoppholdet. Opplysninger om bruddtype og operasjons- metode er innhentet fra sykehusjournal. Funksjon i aktiviteter i dagliglivet (ADL) og kognitiv funksjon før bruddet er evalu- ert retrospektivt under sykehusoppholdet, hvor primær ADL-funksjon er kartlagt med Barthel Index (BI, 0-20) (19), instrumentell ADL- funksjon med NEADL (12) og kogni- tiv funksjon med KDV, hvor registreringer er basert på opplysninger fra deltaker eller pårørende. Statistiske analyser Normalfordeling er sjekket med QQ plot og histogram. Vi har benyttet deskriptiv statistikk for å beskrive studiepopulasjonen og de to gruppene hvor deltagerne er grup- pert ut fra om de gjenvinner mobilitet eller ikke. Ikke-parametrisk statistikk er benyttet for å sammenligne gruppene når det gjelder smerte, bekymring for fall, kognitiv funk- sjon og demens, mens parametrisk statistikk er brukt for fysisk funksjon og depresjon. Kategoriske data er rapportert som absolutt frekvens og prosentvis distribusjon. Konti- nuerlige data er rapportert med gjennom- snitt og standardavvik for normalfordelte data og median og kvartilbredde, (25-75% kvartiler) for data som ikke er normalfor- delt. Bruddtype, alder, premorbid primær og instrumentell ADL-funksjon og smer- ter i operert underekstremitet, bekymring for fall, depresjon og kognitiv funksjon fire måneder etter hoftebrudd er sammenlignet mellom gruppen av de som gjenvinner mo- bilitet og gruppen av de som ikke gjenvin-