Fysioterapeuten 8-2020

66 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL ner mobilitet ved hjelp av to-utvalgs t-test og Mann-Whitney U test. Sammenheng mellom grad av gjenvunnet mobilitet 12 måneder etter hoftebrudd og de uavhen- gige variablene er evaluert ved hjelp av jus- tert logistisk regresjon og hvor alder, kjønn, bruddtype og premorbid funksjon inngår i den justerte modellen. Signifikansnivået er satt til 0,05. Data er analysert med bruk av Microsoft Excel 2010 og SPSS versjon 23. Resultater Studien inkluderte 129 deltakere (74% kvin- ner, 64/36% intra-/ekstrakapsulært hofte- brudd) med gjennomsnittsalder 82.8 år (± 6.3). Tabell 1 viser deltakernes karakteris- tika før hoftebrudd. Etter 12 måneder hadde 45% gjenvunnet eller bedret sin mobilitet (gruppe 1), mens 55% ikke gjenvant sam- me mobilitet som før hoftebrudd (gruppe 2). Deltakere i gruppe 2 var i gjennomsnitt eldre enn deltakerne i gruppe 1 (median 84 vs. 81 år, p=0.021). Vi fant ingen andre gruppeforskjeller i bakgrunnsvariablene (se tabell 1). Justert logistisk regresjon viste at fysisk funksjon fire måneder etter sykehusopphol- det (SPPB) var en uavhengig prediktor for gjenvinning av mobilitet 12 måneder etter hoftebrudd. Ett poeng økning i SPPB-skår reduserte oddsen for å ikke gjenvinne mo- bilitet med 32% (se tabell 2). Det første året etter hoftebrudd mot- tar 87.6% av deltakerne fysioterapi. Antall konsultasjoner varierer fra 1 til 98, med 32 konsultasjoner som median (kvartilbredde 19.0-43.5). Antall som mottar fysioterapi og hvor mange konsultasjoner den enkelte mottar, endres gjennom det første året etter hoftebrudd. Den første perioden (0-4 måne- der etter hoftebrudd) mottok 113 deltakere fysioterapi, og median antall konsultasjoner var 14 (kvartilbredde 6-22). Andre periode (4-7 måneder etter hoftebrudd) mottok 98 deltakere fysioterapi, og median antall kon- sultasjoner var 14 (kvartilbredde 2.5-21). Perioden 7-12 måneder etter hoftebrudd mottok 58 deltakere fysioterapi, og i denne perioden er median antall konsultasjoner 1 (kvartilbredde 0-7). Til sammen mottok 91.4% av deltakerne i gruppe 1 og 84.5% av deltakerne i gruppe 2 fysioterapi i løpet av det første året etter hoftebrudd. For året som helhet er mengde fysioterapi lik for deltakerne i de to grup- pene (p=0.627), men i første periode (0-4 måneder etter hoftebrudd) har deltakerne i gruppe 1 flere fysioterapikonsultasjoner enn deltakerne i gruppe 2 (16.0 vs. 11.5 konsul- tasjoner, p=0.027, tabell 3). Diskusjon I denne studien har vi evaluert gjenvinning av mobilitet etter hoftebrudd, og fant at mindre enn halvparten av deltakerne gjen- vinner samme mobilitet. Deltakerne som ikke gjenvinner mobilitet, viste lavere fysisk funksjon ved fire måneder, uavhengig mobi- litetsnivå før hoftebruddet. De fleste (88%) mottar fysioterapi etter hoftebrudd, men antall fysioterapikonsultasjoner varierer og gruppen som ikke gjenvinner mobilitet mottar mindre fysioterapi i perioden 0-4 måneder etter operasjonen. Mengde fysiote- rapi gjennom det første året var ikke avgjø- rende for om deltakerne gjenvant mobilitet eller ikke. Vi fant ingen sammenheng mel- lom gjenvinning av mobilitet og bruddtype, depresjon, smerte i operert underekstremi- tet ved gange, bekymring for fall eller kog- nitiv funksjon. Selv om deltakerne i denne studien var hjemmeboende og hadde gangfunksjon før bruddet, viste resultatene at mer enn halv- parten får varig redusert mobilitet etter hof- tebruddet. Dette er i tråd med andre studier, som har vist tall mellom 40 og 60% for gjen- vinning av mobilitet (4). Fysisk funksjon fire måneder postoperativt var eneste faktoren som viste en sammenheng med gjenvinning av mobilitet i vår studie. Vurdering av fysisk funksjon hos eldre etter hoftebrudd vil være viktig for å kunne planlegge og tilpasse re- habiliteringstiltak, spesielt overfor sårbare eldre som står i fare for å tape funksjon på sikt (20). Eldre med hoftebrudd er en gruppe med sammensatte utfordringer (21), og for at ak- tivitet og spesifikk trening skal være mulig å gjennomføre er det er nødvendig at andre medisinske utfordringer som kan gi forver- ring i helsetilstanden er ivaretatt. Tidligere TABELL 1 Karakteristika ved deltagerne før hoftebruddet for hele studiepopulasjonen (Alle), de som gjenvinner mobilitet etter hoftebrudd (gruppe 1) og de som ikke gjenvinner mobilitet etter hoftebrudd (gruppe 2). Variabler n Alle n Gjenvunnet mobilitet, gruppe 1 n Ikke gjenvunnet mobilitet, gruppe 2 p verdi Alder, gjennomsnitt (±SD) 129 82.8 (6.3) 58 81.4 (5.7) 71 84 (6.5) 0.021 Kvinner, n (%) 129 95 (74) 58 42 (72.4) 71 53 (74.6) 0.842 Bor alene, n (%) 122 89 (73) 55 40 (69) 67 49 (69) Går uten ganghjelpemiddel innendørs, n (%) 126 99 (79) 57 49 (84.5) 69 50 (70.4) Går uten ganghjelpemiddel utendørs, n (%), 126 75 (60) 57 39 (67.2) 69 36 (50.7) ADL-funksjon BI (0-20), median, (25-75 % kvartiler) 129 20 (18-20) 57 20.0 (18.5-20.0) 71 19.0 (18.0-20.0) 0.087 ADL-funksjon NEADL (0-66), median, (25- 75 % kvartiler) 129 51 (32- 58) 58 52.0 (39.8-60.0) 71 47.0 (31.0-56.0) 0.051 Klinisk demens vurdering, KDV (0-18), median, (25- 75 % kvartiler) 129 0.0 (0.0- 1.0) 57 0.0 (0.0-1.0) 70 (0.0-2.0) Kategoriske variabler er presentert ved antall og prosent. Kontinuerlige variabler er presentert med gjennomsnitt og standardavvik (SD) for data som er normalfordelt og median (25- 75 % kvartiler) for data som ikke er normalfordelt. Alder er presentert med gjennomsnitt og SD. ADL funksjon og Klinisk demens utredning er presentert med median og (25- 75 % kvartiler). SD: Standard avvik, BI: Barthel Indeks, NEADL: Nottingham I-ADL skala, KDV: Klinisk Demens Vurdering. For gruppesammenlikning er khi-kvadrattest gjennomført for de kategoriske variabler kjønn, og to-utvalgs t-test for kontinuerlige variabel alder. p-verdi angir signifikansnivå.