Fysioterapeuten 8-2020

74 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL som studeres. Eldre som går til behandling hos fysioterapeut har et funksjonsproblem, mens befolkningsstudier inkluderer perso- ner fra alle deler av befolkningen, både de friske og de med funksjonsproblemer. Hvis vi ser på pasientene som går til avtalefysio- terapeutene isolert, så skårer de i gjennom- snitt 9.1 poeng på SPPB, det er også under cutoff for et robust funksjonsnivå og klinisk signifikant dårligere enn deltagerne i Trom- søundersøkelse. Begge terapeutgruppene har pasienter over hele skalaen på SPPB, noe som viser at det likevel er stor spredning i funksjonsnivået hos pasientene. Hvis vi ser på ganghastigheten, så er den i gjennomsnitt 0.88 m/s i vårt utvalg. Referanseverdier i Tromsøundersøkelsen er 1.03 og 1.00 m/s for henholdsvis menn og kvinner i alderen 75-79 år. En klinisk betydningsfull forskjell i ganghastighet er 0.1 m/s(16), også her er det en betydningsfull forskjell mellom pasi- entene i vår studie og den generelle befolk- ningen. Forskjellene i funksjonsnivå mellom deltagere i en befolkningsstudie og et utvalg pasienter som får behandling hos fysiotera- peut er ikke uventede, men understreker at pasientene utgjør en sårbar gruppe. Gruppeforskjeller Et hovedfunn i studien er at det er ulike pasientgrupper som får oppfølging av avta- leterapeuter og av de fastlønnede terapeu- tene. Pasientene som mottar fysioterapi hos avtaleterapeutene er yngre, de mottar færre kommunale tjenester, bruker færre medika- menter og har færre medisinske diagnoser. I tillegg har disse signifikant bedre funksjons- nivå enn pasientene som får oppfølging av de fastlønnede fysioterapeutene målt både ved SPPB, ganghastighet og andel som bru- ker ganghjelpemidler. Forskjellene mellom pasientene, som vi her beskriver, er i tråd med føringene for hvor pasienter med ulike funksjonsnivå skal motta fysioterapitjenes- ter. Det ser dermed ut til at fysioterapeutene i Kongsberg kommune fordeler de pasien- tene som mottar behandling hensiktsmessig mellom seg og i tråd med retningslinjer for tjenesten. De fastlønnede terapeutene har pasienter med svært begrenset mobilitet, stor grad av skrøpelighet og stor sykdoms- byrde. Avtaleterapeutene har pasienter med noe mer spredning i funksjonsnivået, men det kan se ut til at de i stor grad treffer pa- sienter som er i risikosonen for fremtidig funksjonssvikt og skrøpelighet («frailty»). Denne delen av tjenesten har dermed en viktig oppgave med både å behandle aktu- elle plager, men også forebygge framtidig funksjonssvikt. Mål og behandlingstilnærming Fysioterapeutene hadde en aktiv tilnærming i sin behandling, noe som gjenspeiles i hvil- ke mål for behandlingen som pasientene og terapeutene var blitt enige om, og i hvilke tiltak som ble iverksatt. I den grad fysiotera- peutene tar i bruk passive behandlingstiltak, er det nesten utelukkende i kombinasjon med aktive tiltak. Denne aktive tilnærmin- gen er i tråd med Norsk Fysioterapeutfor- bunds argumentasjon fra 2016 om at det trengs et paradigmeskifte i eldreomsorgen fra passiv omsorg til aktiv veiledning, be- handling og rehabilitering (17). Studier har de siste årene vist at intensiv styrketrening lar seg gjennomføre selv med skrøpelige eldre sykehjemsbeboere med demens, og at pasientene har utbytte av dette i form av bedre balanse, styrke og mindre apati (18). I forbindelse med den pågående Co- vid-19 pandemien så ble det meste av fy- sioterapitilbudet i Norge stengt ned i lengre perioder, og pasienter gikk glipp av behand- ling, opptrening og gruppetilbud. Ut fra kartleggingen av behandlingstiltak i denne studien, kan vi gå ut fra at mange pasienter har gått glipp av målrettede øvelser og tre- ning med sikte på å ivareta funksjon, aktivi- tet og deltagelse gjennom nedstengningen i forbindelse med covid-19. Det å miste tilbud om behandling og aktivitetstilbud kan ha di- rekte konsekvenser for pasientens evne til å klare seg selv i dagliglivet. I tillegg til opphør i aktivitetstilbud kommer oppfordringen om sosial isolering, som for mange eldre har medført mindre aktivitet i hverdagen (19). Det kreves større innsats for å gjenvinne tapt funksjonsnivå, enn det gjør for å ved- likeholde det. Av det totale antallet pasienter over 70 år som mottok fysioterapi av en fastlønnet fysioterapeut i Kongsberg i registreringspe- rioden, er omtrent 57% inkludert i studien. Vi har ikke tilsvarende oversikt fra avtalete- rapeutene, men majoriteten av deltagerne ble inkludert fra ett av instituttene i kom- munen. Det kan være flere årsaker til at ikke en større andel ble inkludert. Det kan i noen grad skyldes manglende samtykke- kompetanse på grunn av redusert kognitiv funksjon. Pasienter som kun mottok vurde- ringsbesøk, ble heller ikke inkludert. Likevel vil vi understreke at det i hovedsak var stor oppslutning fra begge fysioterapeutgrup- pene, noe som nok i stor grad skyldes at de selv tok initiativ til studien, at testbatteriet var begrenset i omfang og innholdsmessig godt tilpasset målgruppen. Konklusjon Kartleggingen av pasienter over 70 år som mottar fysioterapi i Kongsberg kommune viser at avtaleterapeuter og fastlønnede te- rapeuter, følger opp ulike pasientgrupper. Pasientene som mottar fysioterapi fra av- taleterapeutene er yngre, de bruker færre kommunale tjenester, har færre medisinske diagnoser og har et bedre funksjonsnivå enn pasientene som mottar fysioterapi fra de fastlønnede terapeutene. Dette viser at de to delene av fysioterapitjenesten fordeler pasientene som behandles mellom seg på en hensiktsmessig måte. Samlet sett dekker fysioterapeutene et stort spenn av viktige oppgaver for å ivareta helsen til de eldre, fra å behandle aktuelle plager og forebygge framtidig funksjonssvikt til opptrening av de aller skrøpeligste eldre. Takk Takk til alle fysioterapeutene som bidro i datainnsamlingen i Kongsberg, Fond til et- ter- og videreutdanning av fysioterapeuter for økonomisk bidrag gjennom satsingen på FYSIOPRIM. Referanser 1. Befolkningsframskrivinger: Statistisk sentralbyrå; 2019 [updated 26.06.2018. Available from: https://www.ssb. no/folkfram/. 2. Strand BH, Bergland A, Jorgensen L, Schirmer H, Emaus N, Cooper R. Do More Recent Born Generations of Older Adults Have Stronger Grip? A Comparison of Three Cohorts of 66- to 84-Year-Olds in the Tromso Study. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2018. 3. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. [updated 01.01.2020. Available from: https://lovdata.no/ dokument/NL/lov/2011-06-24-30. 4. Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre. Helse- og omsorgsdepartementet; 2017. 5. Øyehaug G, Paulsen A. “Vondt å vente” - et prosjekt om ventelistene hos fysioterapeutene med driftsavtale. https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/fysio- prim/vondt-aa-vente-rapport.pdf; 2018. 6. FYSIOPRIM. Et forskningsprogram om fysioterapi i primærhelsetjenesten 2019 [Available from: https://www. med.uio.no/helsam/forskning/grupper/fysioprim/. 7. Guralnik JM, Simonsick EM, Ferrucci L, Glynn RJ, Berkman LF, Blazer DG, et al. A short physical performance battery assessing lower extremity function: association with self- reported disability and prediction of mortality and nursing home admission. J Gerontol. 1994;49(2):M85-94. 8. Guralnik JM, Ferrucci L, Pieper CF, Leveille SG, Markides KS, Ostir GV, et al. Lower extremity function and subse- quent disability: consistency across studies, predictive models, and value of gait speed alone compared with the short physical performance battery. JGerontolA BiolSci- MedSci. 2000;55(4):M221-M31.