Fysioterapeuten 8-2020

76 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL «Ikke for liten. Ikke for stor» – Unge postgravide kvinners erfaringer gjennom kroppslige endringer © Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Ingrid Loftås , fysio- terapeut, spesialfysio- terapeut, Alverklinikken (tidligere Knarvik Fysio- terapi). Ingridloftaas@ gmail.com. Målfrid Råheim , professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universi- tetet i Bergen. Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeu- tens retningslinjer, og ble akseptert 14. april 2020. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning Denne studien handler om kvinnekroppen gjennom graviditet og tiden etter fødsel, og idealer og forventninger knyttet til den. Un- der og etter graviditet gjennomgår kvinne- kroppen store endringer som er naturlige og selvfølgelige, men som også kan være utfor- drende. For fysioterapeuter er denne tema- tikken aktuell fordi vi møter disse kvinnene på sykehus, helsestasjon, i klinikken og/el- ler på treningssentre. Vi jobber med levde kropper og bevegelse; kropper som er i sta- dig endring og som må ses i sammenheng med konteksten de er i. Kvinner er tradisjonelt mer forbundet med kropp enn menn, og har levd med ulike typer kroppspress gjennom tidene (1). Et ut- talt kroppsfokus er ikke noe nytt fenomen, for til enhver tid har ulike kroppsidealer rådet og kroppen har blitt vurdert på bak- grunn av mer enn bare funksjon. Tidstypisk kroppspress er blitt et anliggende av økende betydning i dag, forsterket ved sosiale medi- ers rolle, spesielt for de unge. Vi eksponerer oss selv og blir eksponert daglig gjennom Facebook, Instagram, Snapchat og lignende, noe som betyr at vi også står overfor nye og ukjente problemstillinger. Den gravide- og postgravide kvinnekroppen er intet unn- tak, og utsettes for nye typer kroppspress i vår tid. At den gravide kvinnekroppen ses på med et skjønnhetsdefinerende blikk kan være positivt, fordi det understreker at gra- viditet er naturlig, og at den gravide kroppen ikke er obskøn og må gjemmes bort. Det har bidratt til at den gravide kroppen aksepteres på nye måter. Også mammakroppen: som mødre som ammer sine barn på offentlige steder. Samtidig mister den med dette noe av sin magiske og private karakter. Hashtaggen #fitmom har over 23,5 millio- ner innlegg på den sosiale mediekanalen In- stagram, og viser kvinner som ikke lar gravi- diteten påvirke hvordan de spiser eller trener, og raskt er tilbake i «sitt gamle skinn». Nett- artikler som «Gravidtrening: Så hardt kan du presse kroppen» (2) og «Fjerne magefett etter fødsel er mulig. Alt du trenger å vite.» (3) florerer, og får mange klikk. En av Norges største «influencere» la ut bilder fire dager et- ter både første og andre fødsel, og ved begge n Bakgrunn : Fokuset på den gravide og postgravide kvinnekroppen hva gjelder helse, fysisk funksjon og utseende er økende. Hensikten med denne studien er å utforske hvilke(n) betydning(er) graviditet og spedbarnsfase har for kvinners erfaringer og syn på egen kropp i en tid preget av bestemte typer kroppsfiksering og sosiale mediers økende rolle. n Metode : Studien er forankret i den hermeneutiske tradisjon. Semi-strukturerte, indi- viduelle intervjuer med 6 kvinner i alderen 20-30 år, som nylig hadde født sitt første barn, ble gjennomført og analysert ved hjelp av tematisk innholdsanalyse. Fenomeno- logisk kroppsforståelse og kulturteori står sentralt i tolkning av studiens empiri. n Funn : Kvinnene fortalte om et ambivalent forhold til egen kropp, knyttet til målet om å oppfylle og mestre morsrollens krav, forholde seg til egne og omgivelsenes kropps- idealer og samtidig ivareta seg selv. En sterk objektivering av egen kropp i denne fasen, samt følelsen av å miste kontroll over egen kropp var sentrale funn. Kvinnene trakk frem en kultur som fremmer og dyrker det perfekte, og hvordan eksponering for andres lykkelige «perfekthet» kan påvirke hvordan en selv har det. Samtidig ble kroppens egen iboende kraft utover egen kontroll beskrevet som en god og til dels overraskende erfaring, og morsrollen beskrevet som en ny og trygg identitetsmarkør. n Konklusjon : Kvinnenes fortellinger styrker kunnskapen om svangerskap og barseltid som utfordrende, også på nye måter. Sosiale medier bidrar til at bestemte former for kroppspress for de gravide og postgravide kvinnene får større spillerom. Behovet for å skape motstemmer er tydelig. Studien gir innsikt i en til dels ny problematikk som er relevant for fysioterapeuters praksis. n Nøkkelord : Kvinnekroppen, svangerskap og barseltid, kroppsideal, kroppspress, sosiale medier.