Fysioterapeuten 8-2020

FYSIOTERAPEUTEN 8/20 77 tilfeller poserte hun foran speilet i fint under- tøy og vel utvalgt positur (4, 5). Bilder som dette høster like mye kritikk som ros; ros for å se fantastisk ut og tørre å vise det, kritikk for å seksualisere kvinnekroppen i en fase av livet som handler om noe helt annet. Tidligere forskning har problematisert objektivering av- og skjønnhetsidealer knyt- tet til gravide- og postgravide kropper, og sosiale mediers økende rolle i forhold til dette (6, 7, 8, 9, 10). Mye er gjort på feltet internasjonalt, men lite i Norge (11, 12). Det er også lite forskning på kvinners erfarin- ger med egen kropp i denne fasen av livet. Basert på dette ble følgende problemstilling utarbeidet: Hva forteller unge kvinner som nylig har født sitt første barn om erfaringer i og med egen kropp og om forholdet de har til egen kropp? Teoretisk rammeverk Studiens teoretiske rammeverk knyttes til to ulike perspektiver. Det ene er den fenome- nologiske forståelsen av kropp og helse. Det andre er kulturteori, som er med for å forstå viktige kulturelle betydninger, erfaring av kroppen og praksiser knyttet til isceneset- telse av seg selv som kropp er vevd inn i. En fenomenologisk kroppsforståelse Vi kan verken oppleve oss selv eller verden uten kroppen (13). Det er som kroppslige subjekter vi erfarer oss selv og bebor vår livsverden. Omverden er kjent for oss nett- opp fordi vi som levde kropper star i et dia- lektisk og tvetydig forhold til omverdenen. Opplever vi at noe endrer seg i kroppen, som ved graviditet, endrer også omverden seg (14, 15). Selvfølelsen er vevd inn i krop- pen gjennom erfaringer av det å være nett- opp meg i samspill med andre. Kroppen er i høyeste grad en relasjonell kropp, og en levd kropp som erfarer og vet. Å være komfortabel i egen kropp gir frihet, mens misnøye vil holde en igjen. Uansett kommer vi ikke utenom kroppen, for den er ikke noe utenfor oss. Den er alltid og allerede et ufravikelig her og nå (13, 15). Samfunns- og kulturperspektiv Kjernen i et moderne samfunn er at det i større grad enn før er organisert rundt in- divider (16). Samfunnsvitere trekker frem selvrefleksivitet og formbarhet som karak- teriserende for kulturen, og samfunnet vårt har gått fra å være et skjebnesamfunn til det vi i dag kan kalle et valgsamfunn (17). Fa- milie, arv, bosted og sosial bakgrunn er ikke lenger like avgjørende i de unges utforming Kort sagt • Graviditet og fødsel innebærer tap av kontroll, en følelse de unge kvinnene ikke var så kjent med fra tidligere. • Studien peker på hvor viktig det er at vi som helsearbeidere har øynene åpne for kulturens normer og sosiale vilkår som påvirker oss, vår helse og vårt velvære. • I et samfunn hvor tendensen er at vi eksponeres, kategoriseres, sorteres og diagnostiseres med tanke på det meste vi er, kjenner på og foretar oss, er det viktig å ta et steg tilbake, søke analy- tisk distanse og skape motstemmer.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy