Fysioterapeuten 8-2020

80 FYSIOTERAPEUTEN 8/20 FAG VITENSKAPELIG ARTIKKEL sosiale medier. Men kvinnenes bearbeidelse av seg selv indikerer også motkraft. De for- handlet med seg selv om hva endringene egenkroppen gjennomgikk skulle bety for dem. Som beskrevet innledningsvis kritise- res kjente profiler for seksualisering av kvin- nekroppen i en fase av livet som tradisjonelt har handlet om noe helt annet. Barseltiden som den eneste fasen i en fruktbar kvinnes liv hvor en er fri fra sex- og utseendefokus, synes truet. Tidens imperativ om kroppens formbarhet og valg (1) – her i form av til- bake til den før-gravide kroppen som ønsket og mulig nærmest uken etter fødselen – er en ekstrem variant. Det er likevel bekym- ringsfullt om kvinnekroppens endrede ut- seende i denne fasen av livet omfattes med så mye negativ oppmerksomhet at helsen til mammaen og babyens avhengighet av mors- kroppen for sitt ve og vel skulle stå i fare for å komme i annen rekke. Det er også vesentlig å reflektere rundt utseendefokuset generelt, og hva det egent- lig har å si for livskvaliteten vår. Kjennetegn ved menneskelige grunnvilkår har å gjøre med tilknytning, tilhørighet og bekreftelse fra andre mennesker (22). Både tilknytning og tilhørighet kan også handle om utseende, selv om en kan si at det alltid handler om mye mer. Det samme kan vi si om bekref- telse fra andre mennesker. Ser vi bekreftelse i lys av dagens høyteknologiske samfunn handler det fortsatt om grunnleggende til- knytning i nære relasjoner. Men, det handler også om kommentarer fra folk du møter, om «likes» og kommentarer på bilder du legger ut. Dette er noe vi ikke kan legge fra oss eller ta en pause fra; det er der hele tiden, i alle fall for unge mennesker. Refleksivitet, troverdighet og overførbarhet Spørsmålene om gyldighet leder til et krav om en synlig rød tråd som viser den logiske forbindelseslinjen mellom problemstil- lingene en ønsket å belyse, relevansen av valgte teoretiske perspektiver og metodiske framgangsmåter og et tilstrekkelig rikt da- tamateriale som belyser problemstillingen (23). Jeg har argumentert for valg av teori og metodiske tilganger. Dette har vært syn- lig gjennom denne studien. Med dette som bakgrunn har jeg presentert sentrale tema- tikker fra materialet, og fordypet forståelsen av disse i forhold til relevante teoriperspek- tiver i diskusjonen. Dette er det samlede kunnskapsbidraget. Det er viktig å peke på at empirisk kunnskap som dette ikke er gyldig til alle tider og alle steder, og feltet der kunnskapen innhentes vil være med å avgjøre kunnskapens rekkevidde og gyldig- het (23). I dette tilfellet gjelder kunnskapen i første rekke unge, etnisk norske kvinner som for første gang har blitt mødre, selv om man kan argumentere for mulig overførbar- het også til andre kvinner i ulike livsendren- de situasjoner. Refleksivitet er videre sentralt i denne type studie (20), og i dette tilfellet er studien gjort av en kvinnelig fysioterapeut i samme aldersgruppe som kvinnene som deltok. Det har vært avgjørende for interes- sen for dette feltet og for tolkning under- veis, og både gjenkjennelse og overraskelse i forhold til kvinnenes fortellinger har fulgt med. Å stille seg undrende overfor konkrete erfaringer og å spørre om igjen etter første runde med intervju har bidratt til dybde og berikelse av materialet. Avslutning Ved å utdype sentrale funn sammenlignet med tidligere publisert forskning, med teori og egne refleksjoner, er denne studien med på å bidra til økt innsikt i kvinners erfarin- ger og tanker om egen kropp i denne skjell- settende fasen i livet. Analysen brakte frem en sterk ambivalens i kvinnenes forhold til egenkroppen som sin kropp og morskroppen/barnets kropp. Kvinnene ønsket for sin del egen kropp til- bake til normalen hva gjaldt vekt, fasong og funksjon så fort som mulig, samtidig som barnets avhengighet av morskroppen var et sterkt anliggende. Den sterke objek- tiveringen av egen kropp var slående, samt troen på viljens kontroll over kroppen som ble rokket ved i denne tiden. Dette innebar usikkerhet, men også trygghet. Kvinnene beskrev hvordan det var å leve egenkroppen i store, men naturlige endringer, og samtidig forholde seg til «formbarhetskroppen» et- ter egne og tidens idealer. Motsetningsfylte idealer og krav fremsto som uoppnåelige og bidro til å kjenne seg sårbar og til frustra- sjon, men også til forhandling med seg selv og motstand. Studien gir oss et øyeblikksbilde av hvor- dan det er å være i en kropp i endring, i vår tid. Kvinnenes stemmer berørte det helsepo- litisk riktige, men også ærlig og brutalt egne erfaringer. Studiens funn gir gjenklang i en selviakttagende kultur, der kropper anses som formbare uansett tilstand og situasjon. Ikke minst peker studien på hvor viktig det er at vi som helsearbeidere har øynene åpne for kulturens normer og sosiale vilkår som påvirker oss, vår helse og vårt velvære. Referanser 1. Thornquist, E. (2016) Fysioterapi og medikalisering, del I. Fysioterapeuten (6, pp 26-28) URL : http:// fysioterapeuten-eblad.no/dm/fysioterapeuten-6-16/ 2. Snarby, A. (2017, 09.01) Gravidtrening: Så hardt kan du presse kroppen. kk.no. Hentet fra : https://www. kk.no/mamma/gravidtrening-sa-hardt-kan-du-presse- kroppen-66595448 3. Maldonado, M. (2018). Magefett etter fødsel . www. sweetbeautyoslo.no. Hentet fra : https://www.sweet- beautyoslo.no/hvordan-far-man-fjerne-magefett- etter-fodsel/ 4. Kirkelund, K. (2016). Fotballfrue gjør det igjen - delte magebilde 4 dager etter fødsel. Tv2.no, 16.09.2016. Hentet fra : https://www.tv2.no/a/8593125/ 5. Treborg, I. A. (2013) Slik ser “Fotballfrue” ut 4 dager etter fødsel. Tv2.no, 28.11.2013. Hentet fra : https:// www.tv2.no/a/4165291 6. Claydon E.A, & Davidov D.M, & Zullig K.J , & Lilly C. L, & Cottrell L , & Zerwas S.C (2018) Waking up every day in a body that is not yours: a qualitative research inquiry into the intersection between eating disorders and pregnancy . BMC Pregnancy Childbirth. 2018 Nov 29;18(1):463. doi: 10.1186/s12884-018- 2105-6. Hentet fra : https://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/30497443. 7. Hicks, S. & Brown, A. (2016) Higher Facebook use predicts greater body image dissatisfaction during pregnancy: The role of self-comparison . Midwifery. 2016 Sep;40:132-40. doi: 10.1016/j. midw.2016.06.018. Hentet fra : https://www.ncbi. nlm.nih.gov/pubmed/27428109 8. Liechty, T. & Coyne, S.M. & Collier K.M & Sharp, A.D. (2018) ”It’s Just Not Very Realistic”: Perceptions of Media Among Pregnant and Postpartum Women. Health Communication, 2018 Jul;33(7):851-859. doi: 10.1080/10410236.2017.1315680. Hentet fra : https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28467123 9. Neiterman, E. & Fox, B. (2016) Controlling the unruly maternal body: Losing and gaining control over the body during pregnancy and the postpartum period . Social Science & Medicine Volume 174, February 2017, Pages 142–148. Kan hentes fra : https://doi. org/10.1016/j.socscimed.2016.12.029 10. Pasmanabhan, U. & Summerbell, C.D. & Heslehurst, N. (2015). A qualitative study exploring pregnant women’s weight-related attitudes and beliefs in UK: the BLOOM study . BMC Pregnancy Childbirth. 2015 Apr 22;15:99. doi: 10.1186/s12884-015-0522-3. Hentet fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pub- med/25895679 11. Jamtøy, V. (2016) “Tilbake til utgangspunktet -en diskursanalyse om kvinners forhold til sin postgravide kropp”. Masteroppgave i tverrfaglige kulturstudier Fordypning i likestilling og mangfold Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU. Trondheim 2016 12. Ravn, M.N. (2004) “En kropp: To liv. Svangerskapet, fosteret og den gravide kroppen: en antropologisk analyse”. (Doktoravhandling). Sosialantropologisk institutt. Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, Trondheim. 13. Engelsrud, G. (2006). Hva er kropp. 1. utg. Oslo, Universitetsforlaget. 14. Merleau-Ponty, M. (1999). Om sprogets fænomenolo- gi. Udvalgte tekster. ”Hvad er fænomenologi” (1945), s.16-34. København: Gyldendal. 15. Råheim, M (2001). Kvinners kroppserfaring og livs- sammenheng. En fenomenologisk - hermeneutisk studie av friske kvinner med kroniske muskelsmerter. (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen. 16. Aakvaag, G. (2006). Individualisering - en sosiologisk modell . Sosiologisk tidsskrift 04 / 2006 (Volum 14) S. 326-350. Hentes fra : https://www.idunn.no/