Fysioterapeuten 8-2020

FYSIOTERAPEUTEN 8/20 83 Testen kan bidra til å differensiere mel- lom fysiologisk/autonom dysfunksjon og andre mulige årsaker til treningsintoleranse, som cervicogen eller vestibulo-ocular dys- funksjon, og på den måten bidra til en mer individuelt tilpasset rehabilitering (5, 11). Studier fra UB viser at kondisjonstrening på et intensitetsnivå som ikke gir symptom- økning (subsymptomtrening) er trygt, dem- per PCS, og kan bidra til færre aktivitetsbe- grensninger og økt deltakelse (12, 13). Stu- diene har imidlertid hovedsakelig inkludert yngre idrettsutøvere tidlig etter skaden. Hensikten med denne pilotstudien var å vurdere om BCTT og subsymptomtrening trygt kunne gjennomføres for pasienter som ikke er aktive idrettsutøvere, i en mer kro- nisk fase etter skaden. Vi ønsket også å vur- dere om BCTT bidrar til å identifisere ulike årsaker til treningsintoleranse, og om sub- symptomtrening kan bidra til å normalisere treningsintoleranse, øke fysisk aktivitet, føre til symptomlette og økt HRQL etter lett TBI. Materiale og metode Pilotstudien hadde et prospektivt design hvor BCTT og subsymptomtrening ble ut- prøvd. Studien var et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og OsloMet – storbyuniversitetet. I studieperio- den (nov. 2017 til april 2019) ble pasientene fortløpende rekruttert fra hodeskadepolikli- nikken ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS. Pasienter som rap- porterte treningsintoleranse, ble medisinsk klarert av lege og henvist til fysioterapeut for vurdering og testing. Testingen foregikk ved Fysiologilaboratoriet ved OsloMet. De inkluderte pasienter fikk deretter valget mel- lom å drive subsymptomtrening på egen hånd, eller ved Institutt for fysioterapi under veiledning av fysioterapistudenter. Inklusjonskriterier: pasienter med lett TBI (Glasgow Coma Scale (GCS) 13-15), alder fra 16-65 år med selvrapportert redusert tole- ranse for fysisk aktivitet og vedvarende PCS. Eksklusjonskriterier: alvorlig psykisk li- delse, rusavhengighet, språkproblemer, me- disinske tilstander (kardiovaskulære, respi- ratoriske), svimmelhet/balanseproblemer og ekstremitetsskader som ikke er forenlig med testing eller trening på tredemølle. Studien er godkjent av Regional etisk ko- mité for medisinsk og helsefaglig forskning (#2017/429), og personvernombudet ved OUS. Informert skriftlig samtykke er inn- hentet fra alle pasientene. Målemetoder Demografiske data (alder, kjønn) og ska- derelaterte data (skadens alvorlighetsgrad, CT/MR, skadeårsak), ble registrert ved inklusjon. Spørreskjemaer ble brukt for å kartlegge PCS, livskvalitet og fysisk aktivitet før og etter subsymptomtreningen. BCTT la grunnlaget for treningsdoseringen, og ble utført to ganger; før og etter subsymptom- treningen. Buffalo Concussion Treadmill Test BCTT er en standardisert test av trenings- toleranse utviklet for pasienter med lett TBI (9). Treningstoleransen testes ved å gradvis øke belastningen under gange på tredemøl- le. Hvert minutt registreres symptomer på numerisk rangskala (NRS), HF ved pulsmo- nitor, opplevd grad av anstrengelse på Borg RPE (Ratings of Perceived Exertion) skala, og blodtrykk (BT) (kan måles hvert 2. mi- nutt). Testen stoppes ved symptomøkning > 3 poeng på NRS eller Borg RPE skala ≥ 17. Symptomterskel er pasientens HF når testens stoppes pga symptomøkning. Denne Kort sagt • Etter to måneders subsymptomtrening rapporterte pasienter med lett TBI økt treningstoleranse, økt grad av fysisk ak- tivitet, færre post-commotio symptomer og økt helserelatert livskvalitet. • BCTT og subsymptomtrening er trygt og gjennomførbart for pasienter med tre- ningsintoleranse etter lett TBI, og kan være gode hjelpemidler for å veilede pasientene til å komme i gang med, eller gjenoppta fysisk aktivitet og trening. TABELL 1 Buffalo Concussion Treadmill Test (BCTT): Utstyr, kvalifikasjonskrav, sikkerhetshensyn og testprotokoll. Utstyr • Tredemølle med nødstopp-bryter og mulighet for 15% stigning • Utstyr for å måle HF og BT • Borg RPE skala og NRS for å vurdere selvopplevd grad av anstrengelse og symptomer • Stoppeklokke for å registrere testvarighet • Registreringsskjema for: Testvarighet, HF, BT, Borg RPE skala, NRS, og observasjoner Kvalifikasjonskrav og sikkerhetshensyn • Pasienten må ha klær og sko som egner seg for rask gange på tredemølle • Pasienten bør være godt hydrert og uthvilt • Symptomer < 7 på NRS før testen startes • To personer bør administrere og observere testen for best mulig sikring og evaluering Kontraindikasjoner: • Medisinske tilstander (hjerte, lungesykdom) ikke forenlig med testing/trening • Alvorlige svimmelhets- og synsproblemer • Fokalnevrologiske utfall eller ortopediske skader som øker risikoen for fall Testprotokoll Teststart: • Pasienten informeres om testprosedyren og instrueres i bruk av Borg RPE skala og NRS • Testen starter ved at pasienten går med rask gange på tredemølle (5,8 km/t for perso- ner ≥ 168 cm og 5,2 km/t for personer < 168 cm) • Belastningen økes ved å øke stigningen på tredemøllen med 1% hvert minutt til maksi- malt 15% • HF, grad av anstrengelse (Borg RPE skala) og symptomer (NRS) blir registrert hvert minutt • Blodtrykk blir målt hvert 2. minutt (kan sløyfes) • Dersom pasienten når maksimal stigning (15%), økes hastigheten med 0.5 km/t hvert minutt til stoppkriteriene er nådd Stoppkriterier: • Pasientens symptomer øker med 3 poeng på NRS, nye symptomer teller som 1 poeng • Pasienten oppnår maksimal HF eller ≥ 17 på Borg RPE skala • Testen stoppes dersom pasienten rapporterer at han/hun ikke kan fortsette testen på en trygg måte, eller dersom pasienten virker ustø Testslutt: • Testen avsluttes med to minutters nedtrapping med en ganghastighet på 4 km/t og 0% stigning. HF, BT, selvopplevd anstrengelse på Borg RPE skala og symptomer på NRS registreres HF: Hjertefrekvens, BT: Blodtrykk, Borg RPE skala: Ratings of Perceived Exertion, NRS: Numerisk rangskala.