Fysioterapeuten nr. 9 - 2016

30 / 60

30 FYSIOTERAPEUTEN 9/16
FAG ANMELDELSER
Kirsten Schulz Petersen, Birte Hansen og
Anne-Mette Hedeager Momsen:
Arbejdsfastholdelse og inklusion
Forlag: Munksgaard
Sider: 174
Pris: 260 (DKK)
ISBN: 978-87-628-1198-0
Forfatterne retter søkelys på hvordan fysiote-
rapeuter og ergoterapeuter kan ha økt fokus
på arbeidshelse og arbeidsdeltakelse i sin
yrkesutøvelse. Boken er skrevet i en dansk
kontekst, men mange av temaene er allmenn-
gyldige og høyst relevante for norske forhold.
Boken er delt inn i ti kapitler og gir en
fyldig gjennomgang av hvorfor arbeid er bra
for helsen, hvordan arbeidsplassen kan være
er en viktig aktør i oppfølging av sykmeldte og
hvordan fysioterapeuter bør inngå i tverrfag-
lig og tverrsektorielt samarbeid for å bidra til
at flere kan stå i arbeid. Nyttig kunnskap for
fysioterapeuters praksis er hvordan personlige
faktorer, slik som evne til å ta vare på egen
helse, kan påvirke individets arbeidsevne.
Arbeidsevne blir i boken definert som den
enkeltes selvrapporterte evne til å arbeide.
Det skilles mellom generell arbeidsevne og
arbeidsevne relatert til en spesifikk arbeids-
situasjon, men i boken presenteres også mer
omfattende definisjoner. I tillegg til å bruke
eksempler fra sykefraværsoppfølging slik det
foregår i Danmark, vier forfatterne stor opp-
merksomhet til teoretiske modeller for retur til
arbeid og praktiske redskaper for vurdering av
funksjon og arbeidsevne. Ett av bokens kapit-
ler beskriver ulike intervensjoner og tiltak som
kan inngå i arbeidsrettet rehabilitering. Det er
en styrke at alle kapitler avsluttes med henvis-
ning til nasjonale og internasjonale kilder.
For å kunne sammenligne, vil det være
en fordel om lesere av boka har kjennskap
til hvordan sykefraværsoppfølging foregår i
Norge. For å synliggjøre dette har jeg valgt
å komme med noen eksempler fra boka, der
danskene har valgt løsninger som avviker noe
fra norske forhold.
Tittelen på boken «arbeidsfastholdelse»
viser til en lovpålagt prosess som i Danmark
skal iverksettes når en arbeidstaker strever
med å stå i arbeid og risikerer å bli sykmeldt. Et
slikt «fastholdelsesforløp» involverer først og
fremst arbeidsplassen, arbeidstakeren og det
lokale jobbsenteret. Danske arbeidstakere kan
selv melde seg syke uten krav om sykmelding
fra lege. Arbeidstakeren har imidlertid ikke
samme oppsigelsesvern under sykdom som
vi har i Norge. Arbeidsgiver bærer et stort
ansvar ved å betale sykepenger i 30 dager
og er pålagt å kalle arbeidstaker inn til en
samtale i løpet av fire uker. Etter fire uker må
arbeidstaker søke kommunen om sykepenger.
Hvis arbeidstakeren forventer å være borte
fra arbeid i mer enn åtte uker, vil kommunen
kunne be om en legeerklæring. De danske
jobbsentrene er organisert innenfor hver
enkelt kommune og fungerer delvis som NAV,
ved at de har ansvar for å utbetale sykepenger
til den sykmeldte og refusjon til arbeidsgiver.
Jobbsenteret har ansvar for å ha dialog med
arbeidsgiver, og skal ha tett oppfølging av
den sykmeldte, men skiller seg fra Norge
ved at fysioterapeuter inngår i tverrfaglige
team for retur til arbeid. Typiske oppgaver for
fysioterapeuter kan være arbeidsplassbesøk,
vurderingssamtale med den sykmeldte, samt
råd om trening og aktivitet. I tillegg kan fysio-
terapeuter i noen virksomheter være ansatt
som såkalte fastholdelseskonsulenter som
skal gi råd til arbeidsgiver i oppfølging av sine
arbeidstakere. I Danmark er det også lovpålagt
at alle kommuner skal ha et tverrfaglig rehabi-
literingsteam med ansvar for å følge opp syk-
meldte som ikke lenger har noen arbeidsgiver.
Det tverrfaglige teamet skal behandle saker
som handler om vurdering av restarbeidsevne
for tilpasset arbeid i såkalte «flexjobber» og
ressursforløp eller vurdering av førtidspensjon.
Det kan være nyttig å vite hvordan sykefra-
værsoppfølging og arbeidsrettet rehabilitering
fungerer i andre nordisk land. Denne boken
viser at danskene har funnet en god sykefra-
værsmodell som ikke er legestyrt, og som an-
svarliggjør arbeidsgiver og kommune sammen
med arbeidstakeren selv. Den danske modellen
er et godt eksempel på hvordan fysioterapeu-
ter kan bidra mer aktivt i tverrfaglige team,
både i jobbsentre som tilsvarer NAV i Norge og
i kommunene. Boken anbefales til fysiote-
rapeuter som i sin hverdag møter personer i
yrkesaktiv alder med helseutfordringer.
Irene Øyeflaten, fysioterapeut og forsker ved
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet
rehabilitering i Rauland og Uni Research helse
i Bergen.
Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere – har vi noe å lære av danskene?
vesenet – er å samle og sammenfatte for-
skjelligartet informasjon, der opplysninger
om den enkeltes erfarings- og meningsver-
den, aktuelle livssituasjon og oppvekst ses i
sammenheng med kliniske funn (eventuelt
påvist patologi) og ressurser. Først da blir
det mulig å benytte tilnærmingsmåter som
ikke bare tar for seg ett problem ad gangen,
men også åpner for at vi kan individualisere
tiltak og virkemidler ut fra en forståelse av
at kroppen er en uttrykksfull, funksjonell og
samspillende enhet.
Forårundeav,oppbyggeligogoptimistisk:
Det ligger spesielle potensialer i den fysio-
terapeutiske samhandlingssituasjon der
samtaler og kroppslige innfallsvinkler kan
utfylle hverandre.
Referanser
1. Erikson EH. Barndommen og samfunnet. 2. utg. Oslo:
Gyldendal, 2000.
2. Krange O, Øya T. Den nye moderniteten:
ungdom, individualisering, identitet og mening.
Oslo: Cappelen, 2005.
3. Hegna K, Ødegård G, Strandbu Å.
Tidsskrift for
Norsk psykologforening 2013; 50: 374-77.
4. Thornquist E. .
Fysioterapeuten 2016; 83(6): 26-8.
5. Thornquist E. Kommunikasjon: teoretiske perspekti-
ver på praksis i helsetjenesten. 2. utg. Oslo: Gyldendal
akademisk, 2009.
6. Featherstone M. The body in consumer culture. I: Feat-
herstone M, Hepburn M, Turner BS, red. The body: social
process and cultural theory. London: Sage, 1991: 170-96.
7. Foucault M. Overvåkning og straff: det moderne feng-
sels historie. 2. utg./3. utg. Oslo: Gyldendal, 1994/1999.
8. Foucault M. Power/knowledge: selected interviews and
other writings, 1972-1977. New York: Pantheon Books,
1980.
9. Lindgren L.
Morgenbladet 15.-21. august
2014: 6-7.
10. Willig R, Østergaard M, red. Sociale patologier. Køben-
havn: Hans Reitzels forlag, 2005.
11. Økland I. Med kroppen som slagmark. Aftenposten 8.
mars 2015: 10.
12 Skårderud F.
Aftenposten 13.
juli 2016: 20.
13. Sivertsen B, Øverland S.
Perceptual
and motor skills 2011; 113: 509-18.
14. Gran S. orgenbladet 26.
september -2. oktober 2014: 26-7.
15. Pinker S. The village effect: why face-to-face contact
matters. London: Atlantic Books, 2015.
16. Gretland A. Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi i
psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.
17. Thornquist E. Movement and interaction. Oslo: Univer-
sitetsforlaget/Norwegian University Press, 2012.
›››