FYSIOTERAPEUTEN 9/16
31
Hanne Dahl Iversen og Bente Nellemose:
Ridefysioterapi
Forlag: Munksgaard
Sider: 96
Pris: 120 (DKK)
ISBN: 978-87-628-1645-9
Våre danske kolleger, ridefysioterapeutene
Hanne Dahl Iversen og Bente Nellemose,
har skrevet denne lille, og etter min mening
betydningsfulle, boken om ridefysioterapi. Den
ser kanskje mer ut som et hefte med sine 96
sider og myke permer, nesten lommeformat.
Men det er imponerende hvor mye forfatterne
har fått med på så få sider.
Boken kom i stand etter en direkte henven-
delse fra forlaget, med begrensning i sidetall
og tre måneders frist. Den er skrevet ved siden
av fulltids jobb, noe som gjør arbeidet enda
mer imponerende.
Målet var å beskrive ridefysioterapi i
Danmark anno 2015. Forfatterne mener at
selv om ridefysioterapi er et lenge anerkjent
behandlingstilbud, er det mange, også blant
helsepersonell, som ikke kjenner til denne
behandlingsformen og effekten av den.
Derfor ønsker forfatterne å informere om ri-
defysioterapi på helseutdanningene, fortrinns-
vis på fysio- og ergoterapiutdanningene, men
også medisinstudiet. Videre håper forfatterne
at boken vil kunne brukes som oppslagsverk
og inspirasjon. Nettopp dette tror jeg de har
lykkes med. Det finnes få bøker på området, og
denne vil være et bra tilskudd.
For ridefysioterapeuter er det ikke noe nytt
i boken, men forfatterne klarer på en utmerket
måte å sammenligne ridefysioterapiens
virkemåte med andre anerkjente trenings- og
behandlingsformer. Det gjelder blant annet
balansetrening og motorisk læring. Slik har de
etter min vurdering overbevisende forklarin-
ger på hvorfor dette kan være en fin form for
fysioterapi. Boken gir også bra oversikt og
eksempler på øvelser og progresjon i behand-
lingen.
Videre ser vi hvordan ridefysioterapien i
Danmark er organisert i retningslinjer, avtaler
og krav til fagpersonell, så vel som hester og
utstyr. Danske Fysioterapeuter (DF) har som
i Norge en egen faggruppe; «Fraktionen af
Ridefysioterapeuter». Danskene har også
«Foreningen af Godkendte Handikapridesen-
tre».
Et følt behov for å ville skrive boken kan
også være at Sundhedstyrelsen i 2014 utga
«National klinisk retningslinje for fysioterapi
og ergoterapi til børn og unge med nedsat
funktionsevne som følge af cerebral parese –
9 udvalgte indsatser». Retningslinjene skapte
en viss oppsikt både i Danmark og Norge ved
å bare anbefale bruk av ridning «etter nøye
overveielser, da effekten er uavklart, og at
skadevirkninger som smerte og fall fra hesten
er dokumentert». Cerebral parese er vel den
funksjonsnedsettelse hvor ridefysioterapi er
mest kjent for å være vellykket, og der forsk-
ningsgrunnlaget er best.
Boken er ryddig og oversiktlig. Litteratur-
henvisningene bak i boka inneholder ikke rene
studier, men kjente lærebøker og artikler av
mer praktisk art. Det er kanskje like greit, i det
dette er en erfaringsbasert bok som likevel
tydeliggjør overensstemmelse mellom teori
og praksis. Uansett burde nok vitenskapelige
studier blitt tatt med her.
Det mest sentrale i boken er naturlig nok
hvordan ridefysioterapi virker. I en ideell
oppreist og balansert sittestilling, eventuelt
med støtte, blir pasienten beveget av hesten
i alle ledd. Utgangspunket for bevegelsen
er bekkenet, som forårsaker en tilnærmet
gangbevegelse i pasientens hofteledd og
rygg, noe boken beskriver. Bedret gange er en
effekt som synes vanlig ved ridefysioterapi.
Avspenning, balanse, stabilitet, koordinasjon,
kroppsholdning, kroppsbevissthet og symmetri
er noen av utfordringene ved ridning. I tillegg
kan oppmerksomhet, konsentrasjon og hukom-
melse trenes. Pasienten blir med i et sensomo-
torisk samspill, som også omfatter mestring og
glede over samværet med hesten.
Det brukes mye leker og utstyr som baller
og poser, kjegler, stolper og bommer, for å
trene balanse, vektfordeling og kroppsbevisst-
het. Det kan være morsomt og kan brukes
som test og konkurranse. Å klappe hesten eller
pusse den, og bruke utstyr som har direkte
med hesten å gjøre, kan kanskje være mer
motiverende.
En stadig økende interesse verden over
om betydningen av bruk av dyr, og da spesielt
hest i terapi og tilpasset aktivitet for mennes-
ker med nedsatt funksjon, krever informasjon,
dokumentasjon og kvalitetssikring av tilbu-
dene. Slik sett er boken et viktig bidrag, selv
om ridefysioterapi har vært akseptert siden
de nordiske land begynte med dette allerede i
1950-årene.
Forfatterne sier at Danmark var det første
land i verden hvor «sykekassen» ga tilskudd
til «legehenvist ridebehandling» i 1973.
Dette stemmer nok ikke helt, da den norske
fysioterapeuten Elsebeth Bødtker regnes
som pioneren, med godkjenning av Rikstryg-
deverket for ridefysioterapi med full refusjon
allerede i 1964. Men la oss ikke hefte oss ved
det, boken er bra den!
Ellen Trætteberg
, ridefysioterapeut,
Beitostølen.
Nytt om ridefysioterapi
http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap