Fysioterapeuten nr. 9

FYSIOTERAPEUTEN 9/16

TEMA

FLYKTNINGHELSE

På ferden til Europa kan det

være tett mellom traumene

for flyktningene. Hvordan

slår dette ut når de er trygt

fremme i Norge? På flyktning-

kontoret i Bærum vet man mye

om dette.

TEKST

Kai Hovden

kh@fysio.no

DET ER LITE

eller ingen ting som minner

om flukt og dramatiske opplevelser på Otto

Sverdrups plass i Bærum. Men innenfor dø-

rene treffer vi fysioterapeut Anne-Grethe

Myklebust og sykepleier Inger Schanche

som har sett mange ulike former for trau-

mereaksjoner.

Myklebust var også en av bidragsyterne

på NFFs temadag 8. september om fysiote-

rapeutens rolle i møte med flyktninger.

Den minste ting kan være utløsende, og

reaksjonene kan komme lenge etter at man

har vært igjennom de dramatiske opplevel-

sene. Det gjør noe med både kropp og sinn.

På helsekurs

Introduksjonsprogrammet for flyktninger

strekker seg normalt over to år. Flyktning-

kontoret i Bærum i samarbeid med voksen-

opplæringen står for koordineringen, og i

perioden flyktningene deltar mottar de lønn.

Tidlig i prosessen har man satset på et

helsekurs, utviklet av Myklebust.

– Helsefremmende og forebyggende ar-

beid er mitt hovedansvar. Helsekurset fore-

går med tolker, og kan være litt av en opple-

velse – vi har hatt opptil tolv tolker samtidig

i rommet, forteller fysioterapeuten.

– Helsekurset legges tidlig i introduk-

sjonsprogrammet slik at flyktningene skal

kunne forstå reaksjonene sine og stabilise-

res. Dette har vi gjort siden 2011, og tilbake-

meldingene har vært gode, sier Myklebust.

Ifølge Schanche og Myklebust kreves det

et trent øye og en stødig hånd for å styre

disse kursene.

– Vi må være klare i tilbakemeldingene

og strenge på tiden for å komme igjennom

materialet, spesielt når det skal oversettes til

såpass mange ulike språk – det blir jo en del

uro, medgir Myklebust.

Og kursdeltakerne er kunnskapstørste.

– Det er en fornøyelse å se hvordan de

tar inn kunnskap. Alle er nye i landet, og

alle trenger den samme informasjonen. Det

betyr at vi har alt fra analfabeter til akade-

mikere i forsamlingen, noe som innebærer

at man må bruke et enkelt språk strippet for

fagterminologi. Det er også viktig å være år-

våken slik at vi plukker opp eventuelle reak-

sjoner flyktningene har på tematikken, sier

Schanche.

Flyktninghelse i mottaks

Så langt er spørsmålene mange, men Fysioterapeuten

søker å gi svar på noen av disse via de neste temasidene.

Her kombineres forskning og kunnskap på feltet, presen-

tert av fagredaktør John Henry Strupstad, med et besøk

ute i tjenesten hvor man gjør sitt for å stabilisere og

hjelpe de som har søkt tryggheten i Norge.

Flyktninger har lik rett til helsetjenester som den

øvrige befolkningen, og ansvaret for å yte denne hjelpen

deles mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Det fremgår av veilederen Rettigheter, ansvar, organise-

ring og finansiering utgitt av Helsedirektoratet i år.

Både flyktningkontoret i Bærum og fysioterapeut

Viktoria Zanders doktorgradsavhandling understreker

viktigheten av god kommunikasjon med flyktninger. Man

må våge å snakke om de traumatiske opplevelsene. En

krevende øvelse, som forhåpentlig kan gjøres noe enklere

ved å lese disse sakene.

Vi ser også nærmere på betydningen av traumatiske

barndomsopplevelser hos flyktninger. Mange lider av

psykiske helseproblemer etter ankomst til et nytt land, og

Marianne Opaas ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold

og traumatisk stress (NKVTS) har sett nærmere på dette.

Flyktningstrømmen vi opplevde i 2015 viste raskt hvor dårlig forberedt det norske

mottaksapparatet var. Men hvordan står det til i helsesektoren, og blant fysioterapeutene?

Hva har flyktningene krav på, hvilke krav stilles til helsepersonell, og hvordan skal man

møte mennesker som har vært traumatiserte på best måte?