Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 19 sofaen til gulvet, og sofaen og gulvet retter i sin tur barnets bevegelser, eller sagt slik: bar- net rettes av og mot omgivelsene . Formulert i tråd med filosof og bevegelsesforsker Ma- xime Sheet-Johnstones, så har kroppen viten om seg selv og verden (25). Å være kroppslig tilstede som profesjo- nell kompetanse Å være tilstede har fått økt oppmerksomhet i helsevesenet og i profesjonell sammenheng. I boka «On becoming aware» (26), skriver forfatterne om egne systematiske måter å utforske det å være tilstede på gjennom grunnleggende øvelse og spesifikk trening. De legger til grunn at forskerne kan oppøve det å være ikke-vitende og ikke-dogmatisk tilstede i situasjoner. Ifølge Fyhn (27, s. 3) vil det innebære å lytte og gi rom for virkelig- heten slik den møter oss før vi navngir og klassifiserer den. Siden faglige begreper og klassifikasjoner hører til profesjonaliteten, vil det å legge faglige begreper og klassifise- ringer til side være utfordrende. Her støtter de nevnte forskere opp under at det å kunne være tilstede overfor andre og stå i situasjo- ner, må omtales og inngå i en faglig reflek- sjon, som å reflektere over om begrepene som brukes er begreper som pasienten kan kjenne i kroppen. Fysioterapeuten kan med andre ord re- flektere over og problematisere både be- handlingsiver, det å forandre barnet eller det å lete etter feil og mangler (28). Et feno- menologisk perspektiv (jf. den levde krop- pen) bidrar med et metaperspektiv her, i og med at det vektlegger at mennesker gjen- nom kroppen er gitt det å kunne reflektere. Vi er i stand til å tenke om oss selv. Mange filosofer har beskjeftiget seg med spørsmål som angår menneskets selvrefleksjon, selv- besinnelse eller selvransakelse (29, 30). I følelsesladede situasjoner, noe møter med barns viltre, motvillige, engstelige og uforut- sigbare kropper ofte kan være, stilles voksne på prøve. Et teoretisk perspektiv kan bidra til at den profesjonelle kan se seg selv som et kroppslig subjekt med muligheter til reflek- sjon over sitt eget bidrag til relasjonen med andre, og at slike perspektiver inkluderes i yrkesutøvelsen. Avslutning Å møtes via kroppen Som vi har trukket fram kan barns kropps- lige væremåter utfordre den profesjonelle. Når små kropper er viltre og gjør seg gjel- dende gjennom kroppen, kan det utfordre det «å få gjort jobben», som ofte betyr å ut- øve metoder eller tiltak som skal dokumen- tere effekt i ettertid. Ved å trekke inn teori om kroppen som stedet vi merker oss selv , kan det å utforske og kjenne etter i kroppen inngå i profesjonell kompetanse. Ved å både fastholde og åpne opp for det som skjer i egen kropp, kan fysioterapeuter systematisk lære at det vi opplever skjer i oss selv . Det å merke seg selv (31) er noe en person kan gjøre gjennom kroppen hele tiden: en fry- ser, kjenner ubehag, nedstemthet eller lite energi. Dette er imidlertid noe som tilhører hverdagskunnskap, og som samtidig utgjør vaner og spenninger som kan være utelatt fra refleksjon. Det kan derfor bli oppfattet som uviktig eller ikke anses som tilhørende profesjonskunnskapen. Slik vi argumenter for, er en slik selvmerking noe profesjonelle kan øve på å registrere, gi faglig betydning JEG ØVER Foto: Colourbox.com.