Fysioterapeuten 9-2017
22 FYSIOTERAPEUTEN 9/17 fag Standardiserte tester av barn; en balansekunst? Hvorfor teste? I en klinisk hverdag med økende fokus på evidensbasert praksis møter fysioterapeu- ter i barnefeltet behovet for å kunne telle og måle det vi ser. Det kan være fordi vi ønsker å begrunne et tiltak overfor foreldre, PPT, skole eller barnehage, for å vurdere om et barn bør henvises til spesialisthelsetjenes- ten, for å diagnostisere eller for å klassifisere innad i en diagnose. Stobart (1) skriver om testing i utdan- ningssystemet. Han mener disse tre spørs- målene er gode å spørre til enhver vurde- ring: 1) Hva er det prinsipielle målet med å gjøre vurderingen? 2) Er vurderingsformen passende til målet? 3) Oppnår den målet? Det første spørsmålet vil hjelpe oss til å tenke gjennom hvorfor vi ønsker å gjøre en test. Det andre til å tenke gjennom hvordan vi best kan nå frem til svarene. Det tredje spørsmålet handler ikke bare om i hvilken grad testen måler det den ønsker å måle, men også om konsekvensene vurderingen eller testen har. Ett eksempel på barn som hyppig testes er barn med Cerebral Parese. I Norge er de fleste barn med CP med i Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP). Dette inne- bærer at de jevnlig testes blant annet med Gross Motor Function Measure (GMFM). Dataene bidrar til å øke kunnskap om CP og hvordan diagnostisering, behandling og oppfølging kan forbedres. Medisinske kva- litetsregistre vil kunne bidra til å kartlegge årsaksforhold, forekomst og behov for ha- biliteringstiltak for alle barn/unge med CP. På den måten kan Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) og CPOP være med på å danne grunnlag for prioritering av helsetje- nester (Helse Sør-Øst 2013). Fordi det er ut- arbeidet utviklingskurver for hvert nivå ved hjelp av testing av mange barn med CP, vet vi nå noe om prognosen innen hvert nivå. Det å vite hvilket GMFCS-nivå (Gross Mo- tor Function Classification System) barnet hører innunder kan bidra til å bestemme mål og tiltak som er realistiske for barnets potensiale (2). Dette er ett eksempel på utbredt testing av barn. Det er liten tvil om at det har ført med seg mye godt, men finnes det også en bakside? Hvordan erfares det for barna som er involvert? Det finnes uendelig mange stu- dier av ulike testers psykometriske egenska- per, mens det er langt færre kvalitative stu- dier som måler hvordan opplevelsen av å bli testet påvirker barna. Å klare eller ikke klare Bjorbækmo og Engelsrud (3) har intervjuet barn om hvordan de erfarer å bli testet. Ett barn beskriver testsituasjonen som OK og morsom. Hun klarte alt. Et annet barn be- skriver at han ikke klarte å holde balansen på ett ben og å hinke på det ene benet. Det var ikke noe problem for han, han kunne jo hinke på det andre benet, men i testsituasjo- nen ble det viktig at han ikke klarte dette. Barna virker opptatt av hva de har klart og hva de ikke har klart. De har også intervjuet en voksen mann med en funksjonsnedset- telse, som gjennom oppveksten har vært gjennom jevnlig testing. Også han beskri- ver situasjonen som noe han var usikker og engstelig for. En gjennomgående bekymring var om han ville klare eller ikke klare. Bjor- bækmo og Engelsrud (3) beskriver at det er fare for at det testede individet primært identifiserer seg med de manglende evnene til å klare en oppgave, og at hovedtrekket ved testingen er å vise hva det ikke klarer. Den samme tendensen til å fokusere på hva man klarer og ikke klarer finner også Krohne, Slettebø & Bergland (4) blant pa- sienter på en slagenhet og på en geriatrisk akuttavdeling ved et sykehus, etter å ha gjennomført kognitiv testing. Krohne et al. (2011) beskriver at pasientene ble slitne av testingen, hovedsakelig fordi de følte et pre- stasjonspress. Avhengig av hvor godt de selv syntes de hadde mestret oppgavene, varierte følelsene fra skam og irritasjon til stolthet og lettelse. Kanskje er det den samme følelsen Stine Johansen , spesialfysioterapeut, barn, Tønsberg kommune, BOU. stine. johansen@tonsberg.kommune.no Denne fagkronikken ble akseptert 12.5.2017. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Alle har på ett eller flere tidspunkt vært utsatt for en testsituasjon. Det kan være en eksamen, et idrettsstevne, et jobbintervju eller en skoleprøve. Noen ganger er det helt greit. Andre ganger er man svett på ryggen og klam i hendene. Pulsen øker og man kan kjenne en klump i halsen. Vil det gå bra? Er jeg bra nok? Hva utsetter vi egentlig barn for med våre moto- riske tester, og er det egentlig verdt det? KRONIKK
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy