Fysioterapeuten 9-2017

24 FYSIOTERAPEUTEN 9/17 FAG KRONIKK barnet maks tre forsøk, slik manualen beskriver, mens resten ville gitt enten fler eller færre. 72 prosent ville alltid brukt den laveste scoren ved usikkerhet mellom to scorer, slik manualen sier, mens noen ville ha brukt den høyeste. 38 av 51 terapeuter bruker den høy- este av scorene for forsøkene slik manualen instruerer, mens resten velger andre løsninger, som å gi den laveste eller bruke gjennomsnit- tet av forsøkene. Nesten 30 prosent av terapeutene rapporterte at de brukte scoringsskjemaet i stedet for dataprogrammet til å regne ut resultatet. Skjemaet er laget for GMFM-88, og er ikke beregnet for å bruke med GMFM-66. Til tross for disse resultatene oppgir de fleste at deres utførelse av testen ikke avviker fra manualen. Noen få svarte at de tilpasset testen til det individuelle barnet eller situasjonen. For- fatterne konkluderer med at informasjon om testens psykometriske egenskaper, som er studert under mer kontrollerte forhold, ikke kan generaliseres til klinisk praksis i Nederland (6). Kan disse resultatene overføres til testing i klinisk praksis også her hjemme? Hender det at vi lar hensynet til barnet eller situasjo- nen gå på teststandardenes bekostninger, eller at vi gjør feil fordi vi ikke har lest manualen godt nok? Er testen da valid? Gir den virkelig en objektiv vurdering? Hvis den ikke gjør det; hva er da poenget med å teste? Når må vi teste? Hensynet til barnet og testens standarder kan bli en knivsegg vi må balansere forsiktig langs. Det slår meg som enormt viktig at vi som terapeuter ikke tester blindt uten å nøye tenke gjennom om hva som er hensikten. I mange tilfeller kan vi gjøre en vurdering og få et godt inntrykk av et barns motorikk bare ved å gjøre en observasjon av barnet i lek. Noen ganger kan man forsvinne i mengden av voksne i barnehagen, uten at barnet engang vet at det blir iakttatt. Når er vår egen faglige vurdering nok, og når er det helt nødvendig å bekrefte eller måle funnene med en standardisert test? I noen tilfeller, som det nevnte oppfølgingsprogrammet for barn med CP, kan man se på testingen som noe som gagner mange. Man har fått nyttig data ut av programmet, som kan hjelpe andre i samme situasjon. Noen ganger er testen også helt nødvendig for individet, når en jevnlig test kan identifisere en viktig forverring eller forbe- dring i en alvorlig tilstand, og man må følge med for å vite hvilke tiltak som skal settes inn til hvilket tidspunkt. Andre ganger er tes- ter kanskje overflødige. Er det strengt nødvendig å gjennomføre en ABC-test for å finne frem til en persentil, når barnet har blitt hen- vist fordi barnehagepersonale, lærer eller foreldre har en bekymring rundt barnets motorikk, og man selv kan observere forsinkelse eller avvik fra normal utvikling? Spiller det egentlig da noen rolle om det fanges opp på en test, og om det blir femte eller femtende persentil? Er det ikke viktigere spørsmål vi kan stille, om hvordan avviket på- virker barnet, og hva vi kan gjøre med det? Når man skal teste og når man skal la være må vurderes av den enkelte i hver situasjon. Det er lite forskning på hvordan barnet på- virkes av fysioterapeutisk testing. Resultatene er ikke helt entydige, og det er trolig forskjellig utfall avhengig av hvilken test det gjelder, hvem som tester og barnets personlighet. Jeg håper på flere kvalita- tive studier som kan besvare noen av spørsmålene i fremtiden. Inntil det må jeg nøye meg med å tenke nøye gjennom hver henvisning før jeg åpner opp testkofferten. Referanser 1. Stobart, G. Testing Times: The uses and abuses of assessment. Oxfordshire: Routledge 2008. 2. Palisano, R. J., Campbell, S. K. & Harris, S. R. Evidenced-Based Decision Making in Pedia- tric Physical Therapy.   I Campbell, S. K., Palisano, R. J. & Orlin, M. N. (Red.), Physical Therapy for Children (4. Utg., s. 1-36). Missouri: Elsevier Sanders, 2012. 3. Bjorbækmo, W. S. & Engelsrud G. H. Experiences of being tested: a critical discus- sion of the knowledge involved and produced in the practice of testing in children’s rehabilitation . Medicine, Health Care and Philosphy 2010;14(2):123-131. doi: 10.1007/ s11019-010-9254-3. 4. Krohne, K., Slettebø, Å. & Bergland, A. Cognitive screening tests as experienced by older hospitalised patients: a qualitative study . Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2011; 25(4):679-687. doi: 10.1111/j.1471-6712.2011.00878.x. 5. Krohne, K., Torres, S., Slettebø, Å. & Bergland, A. Individualizing standardi- zed tests: physiotherapists’ and occupational therapists’ test practices in a geriatric settin g . Qualitative Health Research, 2013; 23(9), 1168-1178. doi: 10.1177/10497323134990734. 6. Beckers, L. W. M. E., Bastiaenen, C. H. G. Application of the Gross Motor Function Mea- sure-66 (GMFM-66) in Dutch clinical practice: a survey study . BMC Pediatrics 2015; 15(1):146-155. doi: 10.1186/s12887-015-0459-8. Få en god strøm- avtale til høsten Som medlem av Norsk Fysioterapeutforbund får du spesialavtale på strøm fra Fjordkraft. Bestill nå og spar 300,- på din første strømregning. Les mer på fjordkraft.no/nff eller ring 06100. Last ned vår App Få nye fordeler hver måned

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy