Fysioterapeuten 9-2017

28 FYSIOTERAPEUTEN 9/17 FAG FAGARTIKKEL Datainnsamling To forskere var til stede som observatører ved konsultasjonene hos fysioterapeut. I et- terkant av første konsultasjon ble mødrene intervjuet. To av mødrene ble intervjuet hjemme, den tredje på helsestasjonen. In- tervjuene ble tatt opp og transkribert i sin helhet. I intervjuene fulgte vi prinsippene for «Hverdagslivforankret samtale» (16, 17). Strukturen for samtalen var både den obser- verte konsultasjonen hos fysioterapeuten og aktiviteter i en vanlig dag hjemme. To av mødrene hadde ikke norsk som morsmål. De brukte færre ord, men under- støttet sine utsagn med å vise og peke med kroppen. Fordi samtalen tok utgangspunkt i konsultasjonen og konkrete hendelser i fa- miliens hverdagsliv, ble det et rikt materiale. Analyse Intervjuene ble lest, diskutert og analysert av forskerne og fysioterapeuten i fellesskap. Det ble foretatt en tematisk innholdsanalyse der det ble analysert frem tre temaer; hen- visning og bekymring, kunnskapskilder for foreldreskap, transnasjonale og lokale forel- drenettverk. Resultater og diskusjon Henvisning og bekymring De tre mødrene i prosjektet representerer tre ulike måter en kan bli henvist til fysio- terapi på. En henvendte seg til helsesøster med bekymring for om barnet hadde skjev nakke og ble henvist videre, en ble henvist fra lege og en fra helsesøster. I intervjuene med mødrene kom det frem at bakgrunnen for henvisningen var uklar for mødrene. Alle barn som kommer til helsestasjonen blir undersøkt av helsesøster eller lege. Disse faste konsultasjonene gir ikke i seg selv gro- bunn for bekymring. Noen barn blir henvist videre til fysioterapeut. Informantene for- midlet at henvisningen til fysioterapeut førte med seg «bekymring, usikkerhet, redsel, noe er annerledes». I en klinisk rapport sam- menlignet Harris (18) foreldres bekymring for barnas motoriske utvikling med resulta- ter fra motoriske tester utført av fysiotera- peuter, og fant at foreldrenes bekymring ble bekreftet gjennom testresultatene. I våre intervjuer kom det frem at bekym- ring fra foreldrene kan forsterkes i møte med profesjonelle, spesielt når bekymringen ikke er tematisert av foreldrene i forkant av en henvisning. Dette tematiserer Ole Jacob Madsen i et essay «Helsestasjonismen» i Morgenbladet (19). Han drøfter blant annet helsesøsters og fysioterapeutens begrun- nelser for bekymring og tiltak da hans ett år gamle sønn ikke fulgte aldersnormene for å stå og gå. Tema «henvisning og henvisnings- praksis» tas også opp i en ny bok «Helsesta- sjonstjenesten. Barns psykiske utvikling og helse» og i en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (20, 21). I bo- ken om helsestasjonstjenesten (20) hevder forfatterne at helsesøsters bekymring kan være en anledning til felles utforsking med foreldre. For å bidra til at foreldre får innsikt i bekymringen, anbefaler de at fagpersonen beskriver konkret hva som er bekymringen, for så å utforske den sammen med forel- drene. I artikkelen «Dialog som alternativ henvisning» (21), er det også fokus på sam- talen, om bekymring, hvor forfatteren refe- rerer til en henvisningspraksis der familien og helsesøster inviterer aktuelle aktører til et møte med utgangspunkt i en bekymring for barnet. De starter henvisningen med et familiemøte, som skal bidra til at foreldre og henvisende instans kan utvikle en felles forståelse for bekymringen. Antagelsen er at foreldre og profesjonelle tilegner seg et kon- kret kunnskapsgrunnlag for samarbeid om hvordan hverdagen kan tilrettelegges. Hvilke faggrupper som deltar i konsulta- sjoner på helsestasjonen, og hvordan de er organisert, varierer fra kommune til kom- mune. I høringsutkastet for Nasjonale fag- lige retningslinjer for helsestasjonen (22), er det et forslag om at helsesøster og lege skal samhandle om alle helseundersøkelser. «Samarbeid om helsekonsultasjoner der lege deltar med somatisk undersøkelse, bidrar gjennom ulik kompetanse og erfaring til å øke faglig kvalitet, tverrfaglige drøftinger og refleksjoner rundt barnet». Fysioterapeuter er ikke foreslått som deltaker i disse felles- konsultasjonene, hvor også vurdering av be- vegelsesutvikling inngår. Med tanke på det store omfanget av henvisninger av barn til fysioterapeut med bekymring for utvikling av skjev nakke, er det foruroligende at fysio- terapeuten ikke skal delta i felleskonsultasjo- BILDE 3 «Profesjonell praksis i hverdagslivet». Foto: Medieseksjonen, HiOA. BILDE 2 «Hverdagsliv». Foto: Medieseksjonen, HiOA.