Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 31 Sammendrag av artikkelen «Målsettingsar- beid i barnefysioterapi og habilitering». Beate Ytreberg , fysioterapeut, Cand.san. universitetslektor, UiT Norges arktiske universitet. Målsettingsarbeid står sentralt i definisjo- ner på rehabilitering, i lovverk og i beskri- velser av rehabiliteringspraksis, men det er uklart hvilke teorigrunnlag og begrunnel- ser målsettingspraksis i habiliteringsfeltet hviler på. Artikkelens (1) hensikt er å un- dersøke hvilke teoretiske grunnlag målset- tingsarbeid i habilitering hviler på, belyse evidens og diskutere utfordringer knyttet til målsettingsarbeid i habilitering. Som utgangspunkt for artikkelen ble det gjort litteratursøk med ulike kombinasjoner av emneordene goal setting, theory, rehabili- tation og pediatric. Fokus var å identifisere artikler som tok for seg teoretisk bakgrunn for målsettingsarbeid, og oversiktsartikler som sa noe om effekt av målsettinger. MÅLSETTINGSTEORI : Teoretisk bak- grunn for de fleste målsettingsprosesser er hentet fra læringsteorier, organisasjons- psykologi, sosial kognisjon og idretts- psykologi, og brukes for å forklare og begrunne målsettingsarbeid i arbeidsliv-, skole- og idrettskontekster. Det er uklart om funn og konklusjoner herfra lar seg overføre til en habiliteringskontekst. MÅL OG EVIDENS : Målsettingsarbeid er i liten grad testet, undersøkt og disku- tert i kontekster aktuelle for habilitering og rehabilitering, og det finnes ikke evidens for en generaliserbar effekt av å sette mål i habiliteringsfeltet. Det viser seg dessuten å være krevende å gjennomføre målset- tingsarbeid slik forskrifter og faglige pro- sedyrer legger opp til. Målsettingsarbeid implementeres på ulike måter i klinikken, og dokumentasjonen er mangelfull. MÅL OG MENING : Det er grunn til å stille spørsmål ved påstander som «klare mål er en forutsetning for utvikling». Kan- skje skjer modning, utvikling og tilegnelse av nye ferdigheter ved å være involvert i li- vet gjennom meningsfulle aktiviteter. For- eldre flest har ønsker for barna sine, men de blir sjelden nedfelt som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og vir- kemidler. Hvis det oppstår problemer, snakker man ikke om tiltak men gjør noe for å løse problemet. Når barn er funk- sjonshemmet eller trenger ekstra støtte for utvikling i en periode brukes fremmedgjø- rende ord som «målsetting», «evaluering» og «tiltak». Det er kanskje hensiktsmessig å gjøre det, men det er også verd å tenke over forskjellene. Studier viser at barn helt ned i 5-årsalder kan være aktive deltakere i å sette mål. Likevel settes mål som oftest av profesjonelle i samarbeid med foreldre. Barns opplevelse av målsettingsprosesser og målstyring er lite undersøkt. Dette er etisk utfordrende. MÅL OG LEK : Mål bør være menings- fulle og individuelle, og lek er barns vik- tigste aktivitet. Lek er pr. definisjon ikke målrettet aktivitet, men leklignende akti- viteter brukes ofte som terapeutisk virke- middel i målstyrt barnefysioterapipraksis. Skillet mellom faktisk lek og leklignende aktiviteter kan være vanskelig å se. Lek stimulerer språklig, sosial, kognitiv, emo- sjonell, moralsk og motorisk utvikling, er med på å utvikle kreativitet og problem- løsningsevne, og gir grobunn for vennskap og for gode relasjoner mellom voksne og barn. Begrepet «lek/arbeid» kan brukes om målrettet arbeid der barn samtidig er indremotivert og oppslukt av aktiviteten. Lek hos barn med funksjonshemminger er lite undersøkt, og forholdet mellom ekte «målløs» lek og lek/arbeid er lite diskutert. AVSLUTNING : Det er grunn til å spørre seg om fysioterapeuter og andre aktører i habiliteringsfeltet har tilstrek- kelige kunnskaper om kompleksiteten i målsettingsarbeidet, og om kompetanse i målsettingsarbeid prioriteres i fagmiljø- ene. Målsettingspraksis i habiliteringsfeltet lener seg på eksisterende teorier om mål- settingsarbeid fra arbeidslivet og fra idret- ten, men det er viktig at målsettingsteorier også undersøkes i habilitering. Vi vet for lite om hvordan målsettingspraksis innvir- ker på barns aktuelle og framtidige liv. Vi trenger å bygge teorier som kan beskrive og forklare hvordan og hvorfor tiltak og framgangsmåter i målsettingsarbeid virker eller ikke virker for barn og ungdommer, med konkrete utfordringer i sine bestemte kontekster. Med tanke på kompleksiteten i feltet er det usannsynlig å tenke seg at en teori vil være bedre enn alle andre og egnet til alle formål. Det er heller trolig at ulike formål krever ulik teoriforankring. I påvente av et klarere teoretisk funda- ment er stadig refleksjon over eget mål- settingsarbeid påkrevd. Det er viktig ikke bare å evaluere måloppnåelse, men også ha blikk for hvordan målsettinger og mål- settingsarbeid innvirker på det man ikke måler, på barnet og familiens liv for øvrig. Referanse: 1. Ytreberg B. Målsettingsarbeid i barnefysioterapi og habilitering . Fysioterapeuten (5), 2017:18-22. Målsettingsarbeid i barnefysioterapi og habilitering SAMMENDRAG www.follo-futura.no | www.alfacare.no Logoen skal alltidgjengis sliknedenfor spesifisert. Stjernesymboletognavnetrekket skal aldri skillesdersomdebenyttes sammen. Stjernesymbolet kanbenyttes aleneutennavnetrekk. Navnetrekket kan aldribenyttes aleneuten stjernesymbolet. NB!Understreken i F er flyttetned 4x0,05mm! Font: Fairbanks (Kanbenyttes iproduktnavn,men aldri i tekst.Derbenyttes Frutiger.) Farger /CMYK: Blå: 100C. 70M. 0Y. 10K Grønn: 70C. 0M. 100Y. 0K (+40% i striper)