Fysioterapeuten 9-2017

34 FYSIOTERAPEUTEN 9/17 Det er en utstyrsjungel der ute. Det er lett for foreldre å gå seg vill, og vanskelig å vite hva barnet deres faktisk trenger. Gåstoler til friske barn er ikke bare unødvendig utstyr, bruken kan også ha uheldig innvirkning på flere utviklingsområder. Dessuten lærer og utvikler barnet seg så fantastisk bra uten! Det er økende fokus på å ha flott utstyr til barnet sitt. Produktene annonseres stra- tegisk i aviser og andre medier hvor foreldre er. Et kjapt søk på nettet viser fargerike og innbydende gåstoler, anbefalt brukt fra seks måneders alder. Målgruppen får lese at «en morsom lære-å-gå-stol stimulerer ditt barns kreative lek samtidig som det får trent seg på å bruke beina til å ta seg frem med.» I en an- nen nettbutikk finnes hele 22 ulike gåstoler å velge mellom, blant annet denne: «(…) med gyngefunksjon, er en fin lære- å-gå-stol som gjør barnet i stand til å ta seg frem på egen hånd. Stolen er formet som en bil og har et aktivitetsbord hvor barnet sti- muleres av lyd, lys og bevegelse. Stolens høyde kan justeres etter barnets høyde. Framhjulene er svingbare for at stolen skal være lettere å styre. Gåstolen er også utstyrt med en gynge- funksjon, noe som gir flere bruksmuligheter. Myk sittepute og testet i henhold til gjeldende EN-standard og oppfyller kravene EN 1273, også når det gjelder trappesikkerhet» (1). Det høres bra ut, og foreldre unner barna sine det beste. Et lite barn plassert i gåstol smiler gjerne og ser fornøyd ut. Derfor kan det nok virke rart hvis fagfolk kommer med pekefingeren og sier at dette ikke anbefales. Istedenfor å moralisere, kan fysioterapeu- ten gi foreldrene forståelse av barnets utvi- klingsprosess, og veilede i hvordan de kan støtte opp om utvikling og læring i hver- dagslivet. Foreldreperspektiv Det andre halvåret i barnets liv er preget av at barnet viser interesse for å forflytte seg med å rulle, åle, krype, krabbe, sette seg opp, reise seg og gå. Dette er en utfordrende tid både for barn og foreldre. Noen foreldre for- teller at barnet sutrer mye i denne perioden og at barnet «ikke liker» å ligge på gulvet, eller å rulle eller krype. Foreldre forteller at de oppfatter det som at barnet vil mer enn hva det får til. Studier av foreldres holdninger til bruk av gåstol i USA viser at foreldre oppfattet gå- stolen som delvis et leketøy og delvis en grei «oppbevaring» og kjærkommen avlastning til tider (2). Det fremkom at de som velger å bruke gåstol gjør det delvis i den tro at det kan ha en positiv effekt på barnets motoriske utvikling, og delvis som en avlastning når barnet, ifølge foreldrene, var frustrert i en periode der det motorisk ikke var selvsten- dig, og dermed syntes «sutrete». Foreldre som var klar over faren for skader ga uttrykk for at de gjorde en kalkulert risiko ved å vel- ge å bruke gåstolen som en barnepasser for barnet sitt. (2). Studien fant også at noen for- eldre trodde at bruk av gåstol støttet barnet i å lære å gå gjennom å bygge opp nødvendig muskulatur. Foreldrene fremhevet også nettopp mar- kedsføringens betydning. De regnet med at et produkt godkjent for salg og bruk til barn er trygt og bra å bruke. (2). Hvordan bruk av gåstol kan påvirke barnets utvikling Hva er det som gjør at fysioterapeuter har vært så imot gåstol i alle år? Forskningsresultater viser at gåstolbru- ken faktisk forstyrrer utviklingen på en ne- gativ måte. For foreldre som tror at barna vil gå tidligere med gåstol, er det interessant at det faktisk er funnet at de kanskje går to til tre uker senere (3). Mye forskning om bruk av gåstol handler hovedsakelig om skader som følge av gåstol- bruk (2,4). Canada kom med forbud mot å kjøpe og selge gåstol i 2004 på bakgrunn av data om skadeomfang forbundet med bru- ken (5). Det har flere ganger vært ytret øn- ske om et forbud også i USA pga. alvorlige skader og også dødsfall (3). Av sikkerhets- hensyn er konstruksjon av gåstolene endret noe, og er nå tryggere og mer stabile. En studie fra USA i 1999 viste at barn som hadde brukt gåstol både satt, krabbet og gikk senere enn barn som ikke hadde brukt gåstol. De fant også at barna i de nyere, mer forseggjorte og sikre gåstolene, både satt og gikk enda senere enn de som brukte enklere gåstoler (4). Det er en tankevekker at barna skåret ikke bare betydelig lavere på moto- riske tester, men også på kognitive tester. At barna er fratatt muligheten til å se beina sine når de tar disse famlende første skrittene, mener forskerne er en svært viktig forkla- ring på denne forsinkelsen. Tidsbruken i gåstol er en vesentlig årsaks- forklaring i foreliggende forskning. Jo mer tid et barn er i gåstol, jo mer påvirker det ut- viklingen (6). En studie som sammenligner selvstendig gående barn med ikke-gående som er plassert i gåstol, viser at den første gruppen forflytter seg mer rundt i det gitte området (7). De selvstendig gående kom- muniserer også mer, både med ord, lyder og med gestikulering, og de er mer opptatt av utforskning av leker og har mer spontan aktivitet (7). For barn uten funksjonsnedsettelser er konsekvensene av å bruke gåstol allikevel moderate, og kan stort sett reverseres ved å kutte ut bruken av gåstol, og jobbe målrettet med å stimulere barnets egenaktivitet (8). fag KRONIKK Dropp gåstolen Ann Kristin Birkeland Aune , fysiote- rapeut og fagkoordinator, fysioterapi for barn og unge, Kristiansand kommune. akb.aune@kristiansand.kommune.no. Denne fagkronikken ble akseptert 16. august 2017. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.