Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 5 fag KOMMENTAR Fred Hatlebrekke , forbundsleder Norsk Fysioterapeutforbund. ET GODT OPPVEKSTMILJØ bidrar til en trygg oppvekst og god helse. Tilrettelegging av gode oppvekst- og nærmiljøer, med sær- lig vekt på barn og unges interesser og behov er et viktig tema i samfunnsplanleggingen. God samfunnsutvikling og bevisst planar- beid er en viktig forutsetning for god folke- helse, og målet med folkehelsearbeid er å gi flere leveår med god helse for den enkelte, samt bidra til redusert ulikhet i helse. Folkehelsearbeidet må være langsiktig, fordi beslutningene som tas i dag skal ha be- tydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid framover, og dermed også for hel- sen til de neste generasjoner. Derfor er også barn og unge en prioritert målgruppe i fol- kehelsearbeidet. Folkehelseloven som trådte kraft i 2012, skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter iverksetter tiltak og samordner folkehelsearbeidet sitt på en god måte. Prinsippet om å fremme folkehelse i alle sektorer («helse i alt vi gjør») gjelder for kommune, fylkeskommune og stat. Dette innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og for eksempel i ut- øvelse av rollen som eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør, tje- nesteyter mv. Medvirkning skal skje blant annet gjen- nom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Med folkehelseloven ble det etablert et fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling og i planar- beid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Det er et krav at den enkelte kom- mune skal ha oversikt over helseutfordrin- gene. Drøfting av helseutfordringene skal være grunnlag for lokale og regionale planstra- tegier som vedtas av kommunestyrene og fylkestingene etter plan- og bygningsloven. Kommunene har også plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utford- ringer. Jeg er overbevist om at fysioterapeuter vil være viktige bidragsytere inn i dette strate- gi- og planarbeidet. For gjennom våre møter med pasienter og brukere, har vi fått unik innsikt i hvilke utfordringer de står overfor. Vi har også mye kunnskap om hva de rette tiltakene for å møte disse utfordringene kan være. Jeg er bekymret for de store ulikhetene vi ser når det gjelder helse i befolkningen. Universelle tiltak rettet mot hele befolknin- gen, eksempelvis alkoholpolitikk, røykelov og vaksinasjonsprogrammer, har gitt oss en bra plassering på statistikken over forventet levealder. Tiltak som retter seg universelt til hele befolknin- gen, spesielt barna, kan redu- sere muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og livsstilsyk- dommer i fremtiden. Vi må derfor fortsatt prioritere tiltak som retter seg mot alle. Skolen er et eksempel på en arena der vi møter alle. Derfor må fysio- terapeuter være der. Når folkehelseplaner skal utarbeides, skal vi selvsagt være med. Og vi skal ikke være redde for å trå utenfor helse- og omsorgssektoren, for når det er snakk om folkehelsear- beid for barn skal vi samarbei- de med skolenes rektorer, med arkitektene som tegner skoler og barnehager, med byplanleg- gerne og samferdselsetatene, for å nevne noen. Jeg er ganske sikker på at de ønsker oss vel- kommen inn i det felles folke- helseløftet, for vårt unike fag- og brukerperspektiv oppleves som svært nyttig. Helseminister Høie la 50 mill. kroner på bordet til lang- siktig folkehelsearbeid i forrige regjerings- periode. På forbundets prioriteringsdebatt under Arendalsuka kom det et hjertesukk fra Høie i den forbindelse. Det var nemlig ingen som hadde lagt merke til denne be- vilgningen. Jeg er overbevist om at hvis han hadde bevilget en mer spenstig sum, f.eks. 500 mill. kroner, ville det blitt lagt merke til. Jeg håper regjeringen griper muligheten til å vise at de virkelig mener noe med folkehel- searbeidet i neste regjeringsperiode. For da vil det vanke både heder og oppmerksom- het. Og ikke minst vil det føre til fortsatt god folkehelse. n Barn og folkehelse – vi har en jobb å gjøre