Fysioterapeuten 9-2017

FYSIOTERAPEUTEN 9/17 61 Stress, anspenthet eller «symptomer» er kroppslige uttrykk som kan anerkjennes. Unge har på ulike måter fortalt meg at skoledagen starter med at de «scanner» hverandre. De ser om noen har fått nye klær, gjort noe med håret sitt eller sminket seg an- nerledes enn vanlig – om de ser bra ut – noe som gjerne blir bemerket på ulike måter. Den synlige og målbare kroppen gis stor oppmerksomhet. Som fysioterapeut er også jeg bærer av en tradisjon med utgangspunkt i den kroppen som måles, veies, diagnosti- seres og vurderes ut fra bestemte verdier, en normalitet eller ulike klassifiseringssystem. Å forstå kroppen i tråd med Merleau-Pontys filosofi innebærer på en annen side at krop- pen er slik den erfares og merkes for hver og en av de unge, ikke slik den fremtrer for meg som iakttar den utenfra (7). Å kjenne og glemme kroppen i fysioterapi Ungdommene jeg arbeider med virker enten svært opptatt av seg selv eller motsatt: lite opptatt av seg selv. Langt de fleste synes vel- dig opptatt av hvordan kroppen ser ut, noen få later til ikke å bry seg om det i det hele tatt. Mange er «på» hele tiden og kjenner seg stresset og utmattet. Andre melder seg ut av fellesskapet, og faller fra skole og hverdags- liv. De kan bokstavelig talt lukke seg inne. Flertallet av de unge jeg møter strever med naturlige funksjoner som mat, søvn eller be- vegelse. Ikke så få sier at de tenker på krop- pen sin nesten hele tiden. På ulike måter har de problemer med å ta del i hverdagen rundt seg. Slik sett finner mine erfaringer med ungdom klangbunn i Gadamers tanker. Et mål med fysioterapi er «… å fremme endringsprosesser som kan bidra til smerte- lindring og funksjonsforbedring, evt. opp- rettholdelse av funksjonsevnen på kort og lang sikt» (8). Med støtte i Gadamer, kan derfor målsettingen i all fysioterapi sies å dreie seg om å kjenne mindre fra krop- pen og kunne glemme den i større grad. Å kjenne kroppen i fysioterapi kan forstås på minst to måter. På en side å kjenne smerte og sykdom – knyttet til uhelse. Målet med fysioterapi blir da å kjenne kroppen min- dre. På en annen side kan det å kjenne kroppen forstås som å merke seg egne bevegelsesvaner, væremåter, behov og følelser og knyttes til god helse. Målet med fysioterapi blir da å kjenne kroppen «mer» – merke seg selv bedre. Fysioterapi kan altså på en måte dreie seg om å kjenne kroppen både «mindre og mer» for å åpne tilgangen til verden – og til en viss grad glemme krop- pen. Kroppen er ikke stum. Den «snakker» hele tiden – om og på godt og vondt. Å kjenne kroppen «mer» kan forstås som å være åpen for denne «samta- len»; merke seg og forstå uttryk- kene i den grad det er mulig, bli tryggere på kroppen. Å kjenne kroppen mindre kan dreie seg om å dempe smerter eller pla- ger – få mindre vondt i kroppen og få bedre funksjon. Kan begge betydninger av å kjenne krop- pen «skyve» kroppen mer i bak- grunnen slik at den merkes mindre – mot å glemme den? Hvordan kan disse ideene om å kjenne og glemme kroppen forvaltes i fysioterapiprak- sis? Kan fysioterapi være et «øvingsrom» for å gjøre nye og flere erfaringer og rokke ved ungdommens tilgang til verden? Anna kommer til psykomotorisk fysioterapi Anna er 16 år og går siste året på ungdoms- skolen. Hun er henvist til psykomotorisk fy- sioterapi fra barne- og ungdomsavdelingen på sykehuset etter å ha blitt utredet for ma- gesmerter uten funn. Anna forteller at hun kan ha vondt i beina også, og i perioder stre- ver hun med å puste. Hun blir lei av å ha det slik sier hun, det går ut over humøret. Hun er ikke med i organisert idrett, men trener en del løping og er opptatt av å være «fit». Hun har gode venner og lyst til å være med på mye, men har orket lite i det siste. Det er tungt å komme seg på skolen for tiden også. Anna og en yngre bror bor annenhver uke