Fysioterapeuten 9-2018

FYSIOTERAPEUTEN 9/18 11 en mobil trygghetsalarm. Anita likte tanken på at hun kunne tilkalle hjelp ved behov og takket ja til å få en mobil trygghetsalarm. Selv om den fysiske helsen er noe redusert, så husker Anita godt og passer alltid på å ta med seg alarmen når hun går ut. «Det tenker jeg på mange ganger når jeg går tur, hvis jeg detter så har jeg den (trygghetsalarmen).» Anita (87 år) Anita forteller at trygghetsalarmen og mu- ligheten til å få hjelp dersom hun trenger det, gjør at hun har fått tilbake inspirasjon og gleden ved å gå på tur og være aktiv fordi hun føler seg trygg. Mange eldre som bor hjemme, slutter å gå ut på grunn av redusert helse. Mobil trygghetsalarm kan være ett til- tak som gjør at det oppleves trygt å fortsette med uteaktiviteter [9]. Lokaliseringsteknologi – GPS Lokaliseringsteknologi er tiltenkt brukere med kognitiv svikt eller demens, mens mo- bil trygghetsalarm er tiltenkt brukere uten kognitiv svikt. Teknologien i lokaliserings- enheten og den mobile trygghetsalarmen er ofte lik, det er bruken og tjenesten som er forskjellig. Bruk av lokaliseringstekno- logi har vært gjenstand for mye diskusjon, og etiske og faglig forsvarlige vurderinger skal alltid ligge til grunn for bruk av loka- liseringsteknologi og dokumenteres. I 2013 ble Pasient- og brukerrettighetslovenen endret, og § 4-6 a gir anledning til å bruke varslings- og lokaliseringsteknologi selv om OPPLÆRING Prøver nettbrett for første gang. Foto: Tone Øderud, SINTEF Å bevege seg ut av huset fremmer deltagelse i samfunnet, mestring og glede over å kunne gjøre ting selv.