Fysioterapeuten 9-2018

12 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 FAG ESSAY bruker mangler samtykkekompetanse. For- utsetningen er at tiltaket er det minst inn- gripende alternativet, at det er nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på brukeren, det er i brukerens interesse og brukermedvirkning skal ivaretas. Flere kommuner, inkludert Oslo, Trond- heim, Bærum, Larvik, Nedre Eiker, Kristi- ansand, Drammen og Bergen, har tatt i bruk lokaliseringsteknologi som en del av tjeneste- tilbudet til personer med kognitiv svikt eller demenssykdom. I Oslo ble det gjennomført spørreundersøkelser og intervju med på- rørende, brukere og ansatte for å innhente erfaringer og dokumentere effekt etter at 109 hjemmeboende personer med kognitiv svikt eller demens hadde benyttet GPS [10]. Undersøkelsene i Oslo viste at over 90% (n=109) av informantene opplevde at GPS gjør det tryggere for bruker å gå på tur, og samtidig var det også tryggere for pårørende og ansatte å la bruker gå ut alene. GPS har to- veiskommunikasjon og gir bruker mulighet til å påkalle hjelp, samtidig som pårørende og ansatte har mulighet til å lokalisere bruker dersom noe uventet skulle skje eller bruker ikke er kommet tilbake til forventet tid. En bruker med begynnende orienterings- svikt beskrev en hendelse hvor hun plutselig ikke kjente seg igjen når hun var på tur i sko- gen. Hun trykket på alarmknappen og fikk kontakt med alarmsentralen og en hyggelig person som veiledet henne hjem via GPSen. «Det var en skummel opplevelse å være et sted hvor jeg egentlig er lommekjent, men ikke visste hvor jeg var. Nå har jeg alltid den (GPSen) med meg. Jeg føler meg veldig trygg med GPS, GPS-en er gull verd!» Bruker En annen bruker bodde sammen med ekte- felle som fortsatt var i jobb. Ektefellen fortel- ler at GPS-en bidro til at hun kunne hjelpe mannen hjem en ettermiddag han ikke kom tilbake fra sin daglige tur. Hun forteller: «Jeg er virkelig glad for at vi har GPS! Den gjorde det mulig for meg å finne min mann når han hadde gått seg bort. Jeg ringte opp GPS-en og fikk snakket med han. Han kon- taktet også meg ved å trykke på SOS-knap- pen.» Pårørende Det gir trygghet og mer sikkerhet at en per- son med demens har med seg GPS ut på tur og kan lokaliseres om nødvendig. Når over 80% (n=109) av informantene i Oslo-studien svarer at GPS gir økt frihet, bekrefter dette også funn fra tidligere studi- er [10]. Økt frihet med bruk av GPS henger ofte sammen med at pårørende og tjenesten opplever trygghet, bl.a. fordi det er betydelig enklere å lokalisere en person. Det bidrar vi- dere til at bruker kan fortsette med sine akti- viteter som igjen gir mestringen og mulighet til å opprettholde det livet vedkommende ønsker. En bruker og hans kone beskriver hvordan han fikk frihet til å gå på tur: «Jeg har mulighet til å gå på tur og føle meg fri når kona er på jobb.» Bruker «Fordelene med å bruke GPS er at han får større frihet.» Pårørende Noen pårørende forklarte at de selv også opplever økt frihet til å gjøre egne aktivite- ter, når de er trygge for at bruker ikke blir borte. Videre bekrefter ansatte på sykehjem at GPS kan gi beboere økt frihet. Dette kan avverge eventuelle konflikter eller motstand dersom pårørende eller ansatte forsøker å avlede eller overtale bruker til å være inne: «Veldig positive til hvordan GPS funge- rer. Bruker går en del tur alene og det er trygghet for pårørende å ha oversikt. Bruker tar som regel med seg GPS-en, fordi han føler dette gir trygghet og fri- het.» Ansatt Rundt 75% (n=109) av informantene i Oslo studien sier at GPS bidrar til at bruker kan være fysisk aktiv og opprettholde sitt aktivi- tetsnivå selv om orienteringsevnen begynner å svikte. En pårørende uttrykte stor glede over at hennes mann fortsatt kunne gå sine daglige turer i skogen og nærmiljøet. Dette bidro til både frisk luft og trening, noe han satte stor pris på. Pårørende sa: «Min mann beveger seg ute på egen- hånd, og får mosjon og frihet.» Pårø- rende Pårørende, venner og frivillige kan oppleve at det er et stort ansvar å passe på person med kognitiv svikt eller demens når de er på tur eller ferie, og GPS kan bidra til at bruker fortsatt kan være ute sammen med andre. En pårørende fortalte at hans kone hadde med seg GPS-en når hun gikk sammen med sin faste turgruppe. «Hun har tatt den (GPSen) med når hun er med i turgruppa, og alarm går da til alarmsentralen.» Pårørende Utsagnene fra deltakere i de studiene vi har gjennomført, bekrefter at brukere, pårøren- de og ansatte i helse- og omsorgstjenesten opplever økt trygghet og sikkerhet ved bruk av lokaliseringsteknologi for personer med demens eller annen kognitiv svikt. Studiene viser videre at forutsetningene for at mobil trygghetsalarm eller GPS føles trygt og gir frihet er at fagfolk har vurdert og kartlagt brukers behov, teknologien fungerer til- fredsstillende og at bruker og pårørende har fått tilstrekkelig opplæring til å mestre tek- nologien. Nettbrett I ACTIVE-prosjektet studerte vi om helt vanlige nettbrett kunne være et hjelpemid- del for å øke sosial deltagelse og stimulere til trivsel og glede. Prosjektet fokuserte på aktiv aldring, støttet og tilrettelagt gjennom tjenester og kommunikasjonsteknologi for å lette utfordringene og forenkle samhand- lingen mellom den eldre, pårørende, kom- munale tjenesteytere, frivillige og private aktører. Hypotesen var at bruk av nettbrett ville bidra til trivsel og utsette funksjonstap. Selv om vi fant variasjon blant brukerne, vis- te studien at bruk av nettbrett kan fremme helse og forebygge funksjonssvikt hos eldre [11]. Et innovativt grep i ACTIVE-prosjektet var å etablere samarbeid med ungdom og frivillige som hadde spesielt ansvar for opp- læring og oppfølging i bruk av nettbrett over en tidsperiode. Konkret betydde det at vi samarbeidet med ulike frivillige grupper; frivillighetssentral, fritidsklubb og Livsgle- de for eldre. Slike generasjonsmøter bidro som meningsfulle aktiviteter, og deltakerne visste når de kunne få hjelp, noe som sann- synligvis stimulerte til bruk [5, 12]. Det var spennende å følge nettbrettbruken, og en av deltakerne sa det slik «Du, det er mange ganger jeg tar den her mens jeg sitter og spiser frokost. Så har jeg den i fanget mitt. Ja jeg syns det er veldig artig. Har litt tidsfordriv. Annet enn bare den der, tv’en.» Bruker (94 år) I ACTIVE har vi utfordret mange antatte barrierer og oppfatninger om eldre og bruk av velferdsteknologi og digitale hjelpemid-