Fysioterapeuten 9-2018

FYSIOTERAPEUTEN 9/18 13 ler. Mange brukte for eksempel nettbret- tet til å lese aviser, finne nyheter, søke opp informasjon (Google), høre på musikk, se videoer, ta bilder, skrive e-post eller kom- munisere gjennom sosiale medier, betale regninger via nettbank, bestille billetter og mye, mye mer. En annen deltaker forteller dette som svar på spørsmålet om eldre kan ha glede av å lære seg å bruke et nettbrett: «Ja, det er helt opplagt det at en kan ha mye glede av det. Hvis en bare får med seg starten. Og den må tas veldig smått og varsomt. Man må først lære å gå før en kan løpe, heter det. Det må en i alle fall i vår alder, og jeg hadde musikken jeg gikk inn på først. Det var utvilsomt det rette i motsetning til å begynne å sette sammen setninger og bokstaver og sende til hverandre det. Går en inn på musikk så er en selvstendig. Da kan en rett og slett sitte her å jobbe med det å kalle frem alt en har lyst på. Og det er så få tastetrykk som en må ta for å kunne få inn musikk, og veldig lite man behøver å skrive. Så det skal ikke så mye til, men når jeg kom ned til de andre og satte på en liten musikksnutt så lurte de på hvordan i all verden får du til det? (…).» Bruker (87 år) Dette viser at dersom interessen vekkes og man går rolig frem slik at bruker lærer å bruke nettbrettet, er det utrolig hva det kan føre til av oppdagelser og hva bruker finner ut av selv også. Sjansen for at opplæringen skal bli vellykket er at man finner ut noe som interesserer, og forfølger dette. En tidligere studie med eldre og nettbrett i Norge har pekt på betydelige utfordringer og problemer med tanke på eldres evner til å nyttiggjøre seg av nettbrett [13]. Undersø- kelsene i ACTIVE-prosjektet viste derimot at et nettbrett kan være med på å stimulere til sosial aktivitet og sosial kontakt for el- dre, gitt at de eldre introduseres til nettbrett i tilpasset tempo og at man prøver å legge opp med innhold som fanger deres interes- ser, ønsker og behov. Samtidig så vi jo at det ikke er romslig økonomi eller mye ledig tid i kommunehelsetjenesten, slik at vi ble nødt til å tenke nytt når det gjaldt opplæringen og oppfølgingen slik at den enkelte deltaker i studien ble kjent med og trygg på å bruke nettbrett. Vi fikk anledning til å prøve løs- ninger med frivillige som kunne være bære- kraftig i kommunene, også etter prosjektets slutt. Potensialene med velferdsteknologi Gjennom disse studiene har vi fått noe er- faring med ulike typer velferdsteknologi; mobil trygghetsalarm, GPS for lokalisering og nettbrett. Studiene viser at dette er hjel- pemiddeler som bidrar til at bruker, pårø- rende og/eller helsepersonell kan ha større trygghet i hverdagen, og i større grad opp- rettholde fysiske og sosiale aktiviteter tross sviktende funksjoner. Lokaliseringstekno- logi eller GPS har nok vært gjenstand for mest diskusjon for å avklare utfordringer med å ta i bruk denne teknologien. Mange av disse etiske dilemmaene lar seg ofte løse om man i fellesskap diskuterer og vurderer hva som er det minst inngripende tiltaket og det beste for bruker. Sammen med mobil trygghetsalarm kan GPS bidra til tryggere fysisk aktivitet, ved at man kan tilkalle hjelp eller bli lokalisert om man ikke finner veien tilbake. Bruk av GPS kan også avverge mu- lige leteaksjoner. Å bevege seg ut av huset fremmer deltagelse i samfunnet, mestring og glede over å kunne gjøre ting selv. Frihe- ten og mestringen dette gir kan øke bruker- nes livskvalitet, redusere ensomhet og gjøre brukerne mer deltakende i samfunnet. At nettbrettet er relativt lite og enkelt å ta med seg, også utenfor husets vegger, gjør at det kan brukes nesten over alt. Vi oppfordrer til å inkludere velferdstek- nologi som et naturlig hjelpemiddel for å holde seg i gang og for å realisere aktiviteter som er «viktig for deg». Generasjonsmøter og trygghet for bruker og pårørende ko- blet med velferdsteknologi, er eksempel på hvordan man kan stimulere og opprettholde funksjoner. Vi bidrar gjerne til felles løft med erfaringsdeling for å bygge kollektiv kompetanse om når det er naturlig å inklu- dere velferdsteknologistøtte i hverdagsakti- viteter på trygge og gode måter. Referanser 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) . Oslo: Helse- og omsorgsdeparte- mentet, 2013. 2. Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldin- gen, Mestring og muligheter. (Meld. St. 19) Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2015. 3. Helse og Omsorgsdepartementet. Innovasjon i Om- sorg . NOU 2011:11, 2011. 4. Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi: fagrap- port om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 . Oslo: Helsedirektoratet. 5. Østensen, E., Gjevjon, E. R., Øderud, T., & Moen, A. (2016). Introducing Technology for Thriving in Resi- dential Long-Term Car e . Journal of Nursing Scholarship, 49(1), 44–53. 6. Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi: fagrap- port om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 . Oslo: Helsedirektoratet. 7. Lees, F. D., Clark, P. G., Nigg, C. R., & Newman, P. (2005). Barriers to Exercise Behavior Among Older Adults: A Focus-Group Study . Journal of Aging and Physical Activity, 13, 23-33. 8. Rasinaho, M., Hirvensalo, M., Leinonen, R., Lintunen, T., & Rantanen, T. (2006). Motives for and Barriers to Physical Activity Among Older Adults With Mobility Limitations . Journal of Aging and Physical Activity, 15, 90-102. 9. Gottschal E, Heldal A L, Juvland L, Halvorsen B, Omland M, Ausen D, Øderud T, (2015) Pilotering av trygghetstek- nologi i Skien, Rapport Skien kommune . 10. Øderud T, Ausen D, Aketun S, Thorgersen M, (2017), GPS for trygghet, frihet og mestring. Fra prosjekt til drift – Bruk av GPS for lokalisering av personer med demens/kognitiv svikt , SINTEF Rapport 2017:00342. 11. Øderud T, Landmark B, Eriksen S, Fossberg A, Aketun S, Omland M, Hem K-G, Østensen E, Ausen D, (2015), Persons with Dementia and Their Caregivers Using GPS, Studies in Health Technology and Informatics , 217, Assistive Technology, p. 212-221. 12. Gjevjon, E. R., Oderud, T., Wensaas, G. H., & Moen, A. (2013). Toward a Typology of Technology Users: How Older People Experience Technology’s Potential for Active Aging. Studies in health technology and infor- matics , 201, 25-31. 13. Alvseike, H. and K. Brønnick, Feasibility of the iPad as a hub for smart house technology in the elderly; effects of cognition, self-efficacy, and technology experience . Journal of Multidisciplinary Healthcare, 2012. 5: p. 299-306. www.follo-futura.no | www.alfacare.no Logoen skal alltidgjengis sliknedenfor spesifisert. Stjernesymboletognavnetrekket skal aldri skillesdersomdebenyttes sammen. Stjernesymboletkanbenyttes aleneutennavnetrekk. Navnetrekket kan aldribenyttes aleneuten stjernesymbolet. NB!Understreken i F er flyttetned 4x0,05mm! Font: Fairbanks (Kanbenyttes iproduktnavn,men aldri i tekst.Derbenyttes Frutiger.) Farger /CMYK: Blå: 100C. 70M. 0Y. 10K Grønn: 70C. 0M. 100Y. 0K (+40% i striper)