Fysioterapeuten 9-2018

36 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Sammendrag n Hensikt : Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ulike behov og ressurser, og mange trenger bistand hele livet fra ulike tjenesteområder. Velferdsteknologi kan være et nyttig verktøy og bidra til selvstendiggjøring, trygghet og mestring i daglig- livet. Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvilke organisatoriske forutsetnin- ger som må ligge til grunn for vellykket innføring av velferdsteknologi i et kommunalt tjenestetilbud for denne brukergruppen. n Materiale og metode : Basert på en kvalitativ studie i fire kommuner som har prøvd ut velferdsteknologi for brukergruppen, er 16 fagpersoner intervjuet. De represente- rer ulike kommunale etater, tjenestenivåer og ansvarsområder, samt NAV hjelpemid- delsentral. Materialet er tematisk analysert. n Funn : Organisatoriske forutsetninger ut fra et brukerperspektiv, et tilretteleg- gerperspektiv og et ledelses- og forankringsperspektiv må være ivaretatt, for å gå fra utprøving til innføring av velferdsteknologi. Kartlegging av brukernes ressurser og behov, og individuell tilpasning er grunnleggende forutsetninger. Avklaring av institusjonelle rolle- og ansvarsforhold på tjenestetilbydersiden er nødvendig, og det kreves forpliktende deltakelse på ledernivå, tverrsektoriell forankring og samordning av tjenesten mellom flere etater. n Konklusjon : Med forståelse for feltets kompleksitet og målrettet innsats med tanke på organisatoriske forutsetninger på bruker-, tilrettelegger- og ledelsesnivå, vil vel- ferdsteknologi kunne innføres som et meningsfylt og nyttig verktøy i kommunenes tjenestetilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser. n Nøkkelord : Velferdsteknologi, barn og unge, funksjonsnedsettelser, implementering, organisatoriske forutsetninger. Undine Knarvik , seniorrådgiver, Cand. polit. sosialantropologi, Nasjonalt senter for e-helseforskning. undine.knarvik@ ehealthresearch.no. Marianne V. Trondsen , Seniorforsker, ph.d., Nasjonalt senter for e-helseforskning. Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 24. oktober 2018. Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning Velferdsteknologi benyttes i økende grad innenfor helse- og omsorgsektoren for å bistå ulike brukergrupper til selvstendiggjøring, trygghet og mestring i hverdagslivet. Gjen- nom Nasjonal e-helsestrategi for 2017–2022 (1), har norske myndigheter en visjon om digitalisering av helse- og omsorgstjenesten for å gi en enklere, bedre og mer helhetlig tjeneste til innbyggerne. Samtidig påpekes det utfordringer på e-helseområdet knyt- tet til organisatoriske, kompetansemessige, juridiske, etiske og teknologiske aspekter. Effektiv nasjonal styring og gjennomføring av e-helsestrategien, krever kunnskap om dette komplekse samspillet – både om pro- sesser knyttet til utvikling og innføring av e-helseløsninger og effekten av å ta de i bruk (2). Innføring av velferdsteknologi inngår i denne satsningen, konkretisert gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP) som forvaltes i samarbeid mellom Helsedi- rektoratet og Direktoratet for e-helse. Vel- ferdsteknologi defineres som «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sik- kerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne» (3). Tilfanget og En kvalitativ studie: Muligheter med velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy