Fysioterapeuten 9-2018

Velferdsteknologi - bedre fysioterapi? BEGREPET VELFERDSTEKNOLOGI DUKKER opp nær sagt overalt der framtidens helse- og omsorgstjenester diskuteres. Det finns flere definisjoner fra ulike aktører, og ikke alle har direkte med helse å gjøre (f.eks. Husbanken). Definisjonen som brukes av norske helsemyndigheter er denne: «Velferdsteknologi benyttes som begrep på teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.» Felles for definisjonene, er blant annet at fysioterapeuter neppe var tenkt målgruppe da de ble utformet. Likevel kan vi trekke ut elementer som er viktige for fysioterapitjenesten. Det er derfor en selvfølge at fysioterapeuter både skal inkluderes og være med på å skape mor- gendagens velferdsteknologiske helsetjeneste. Selv om ikke alle føler seg klare for denne opp- gaven. Sentrale spørsmål når det gjelder utforming av morgendagens helsetjenester, er; Hva vil vi med velferdsteknologien? Hvor vil vi? Den viktigste delen av svaret og svarene må selvsagt inkludere pasienter og brukere. Det er disse som skal stå i sentrum, ikke selve teknologien. Et helsevesen med nytenkende digitale løsninger har i flere år blitt prøvd ut i ulike deler av landet, og vi er nå mange erfaringer rikere enn vi var bare for noen år siden. Teknologien har på ingen måte «satt seg», og de fleste studiene som pågår innen dette feltet er piloter. Sikker kunnskap er derfor mangelvare, selv om det nå så smått begynner å dukke opp svært interessante resultater. Menneskene vi jobber med skal rustes til å mestre hverdagen på en best mulig måte – så lenge som overhodet mulig. Utfordringen til oss som fysioterapeuter blir å tilegne oss god og tilstrekkelig kunnskap om de mulighetene som finnes, samtidig som vi må henge med på den teknologiske utviklingen. Vi og våre arbeidsgivere må tørre å tenke langsiktig. Som ek- sempel kan nevnes Sunnaas sykehus: Her var man tidlig ute med å prøve ut robotteknologi. Teknologien er på mange måter enda på forsøksstadiet, men man jobber seg fremover – steg for steg. Les reportasjen fra Sunnaas på side 42! I denne utgaven av Fysioterapeuten kommer du også til å lære mer om spill-, trenings- og rehabiliteringsteknologi. Vi får også vite mer om hvordan kunstig intelligens kan brukes til det beste for pasienten. Vi kan jo velge å bruke den informasjonen dere her blir servert som utgangs- punkt for en felles velferdsteknologisk «brainstorming». Med mennesket i sentrum – i en digital verden. Vel bekomme! fysio terapeuten Kirkegata 15 P.B. 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. E-post: fysioterapeuten@fysio.no www.fysioterapeuten.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdannings- politiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 16.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten Fysioterapeuten nr. 9.2018/85 Redaksjonen avsluttet: 26. november 2018 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Kai Hovden Foto uten byline: Colourbox.com Vi må tørre å tenke langsiktig. Fagredaktør MSc fysioterapeut John Henry Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Redaktør Dagrun Lindvåg tlf. 976 71 248 dl@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no Journalist Cecilie Bakken Høstmark tlf. 976 40 361 cbh@fysio.no Takk til Fysiofondet, som støtter denne fagutgivelsen økonomisk. 4 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 LEDER