Fysioterapeuten 9-2018

50 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 TEMA AKTUELT Universitetslektor Jon Sør- gaard ved NTNU mener det er uetisk å være generelt mot velferdsteknologi. Her deler han sine tanker om teknologi, etikk og nytte. TEKST og FOTO Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no – TA GPS-KLOKKER som settes på håndled- det til demente. De kan varsle når brukeren passerer døra så de kan stanses før de går ut. Da brukes velferdsteknologien til kontroll, og vil begrense personens liv. Eller så kan klokka føre til at man lar personer med de- mens vandre fritt, for eksempel på skogstur, noe somman ellers ikke ville turt. Med GPS- en vet man at man kan finne dem igjen. Da vil GPSen øke friheten for den demente, sier universitetslektor Jon Sørgaard ved NTNU. Universitetslektoren snakker ivrig om fordeler og ulemper ved velferdsteknologi. Dette er et tema han er opptatt av og har mange tanker om. – Med de tallene vi har på framtidens antall eldre og deres økende behov og for- ventninger, vil vi måtte jobbe annerledes, sier han. Ordet «velferdsteknologi» brukes om teknologi som skal hjelpe folk i hverdagen. Det kan for eksempel være apper på mobi- len, trygghetsalarmer, hev- og senkbenker og -skap på kjøkkenet, kommunikasjons- verktøy, spesielle fjernkontroller, medisin- dispensere, hjelpemidler for å minne perso- ner på noe eller sensorer som varsler om en person faller. Denne typen teknologi kan for eksempel bidra til at personer med kroniske sykdommer kan mestre og forebygge egen sykdom, og i større grad være i stand til å leve et selvstendig liv slik de ønsker. Den kan også bidra til at eldre kan bo lenger hjemme. Brukeren må i sentrum Velferdsteknologi er «hot» hos noen, mens andre er skeptiske. Sørgaard mener at det er uetisk å generelt være mot velferdsteknologi. Mye av den vil heve livskvaliteten og mest- ringen hos mennesker. – God teknologi kan gi brukeren bedre tjenester, som han eller hun tidligere ikke er tilbudt. Men diskusjonen må kjøres rundt hvem som skal ha, når de skal ha den og hvem som skal betale, sier han. Sørgaard mener at god bruk av velferds- teknologi gjør brukeren i stand til å håndte- re og mestre livet bedre, den styrker integri- teten til personen, gir trygghet og verdighet. – Brukerperspektivet bør være viktigst. Politikere kan ha andre tanker, som at de kan redusere ressursbruken. Det er ikke dette som må ta overhånd, sier han. Mobilen er god velferdsteknologi Som eksempler på løsninger som kan fun- gere bra, nevner Sørgaard ulike tilpasninger av hjemmet, som hev og senk av kjøkken- benk og skap. Det kan bety mye at bruke- ren kan lage frokost når han eller hun selv ønsker det, i stedet for kanskje å måtte vente til langt på formiddagen når det kommer hjemmehjelp. Bevegelsesteknologi som hjel- per brukere til å klare å komme ut og ha so- sial kontakt, er et annet eksempel. Ellers mener han at en hverdagslig tek- nologi som mobilen har vært en revolusjon. – Nå kan eldre bruke hytta 15 år lengre enn tidligere, fordi de vet de kan ringe et- ter hjelp om de for eksempel skulle falle, sier Sørgaard. Må treffe med tiltak Det er ikke bare for helsepersonell å dure inn med utstyret i sekken. Universitetslekto- ren sier at det er store ressurser å spare på å se på brukerens behov og ønsker, heller enn å pøse på med teknologi. – Fysioterapeuter kan lett tenke at det er viktig å komme seg ut, og at det er positiv helseeffekt ved fysisk aktivitet. Det har de jo rett i, men hva betyr det for brukeren? Det er ikke sikkert at alle opplever det som bra. Noen vil heller ha teknologi som gjør det mulig å sitte inne og pusle med ting, sier han. Sørgaard sier med et skjevt smil at pasi- entrettighetene slår fast at man har rett til å gå til grunne, om man ønsker det. Noen vil heller leve to år kortere enn å styre med fy- sisk aktivitet. Og det er viktig at brukeren er i sentrum, understreker han. Ekstra utfordrende er det når brukeren ikke selv kan gi klart uttrykk for hva han eller hun ønsker. I Oslo har 43 prosent av brukere i hjemmetjenesten over 70 år en kognitiv svikt, og på sykehjem er dette tallet rundt 80 prosent, ifølge Nasjonal Demens- plan 2020. Sørgaard understreker at utstyret bør være gjenkjennelig for brukeren, at det er noe som alle kan bruke. – Det er mye velferdsteknologi i hyllene på Clas Ohlson, sier han. Viktig å se på årsakene Eldre kan få utstyr som varsler videre om de faller. Nylig var Fysioterapeuten på Almas hus i Oslo, hvor helsepersonell og andre kan få omvisning og korte kurs om hva som fin- nes av velferdsteknologier, hvordan de vir- ker og hva man må ta hensyn til. På Almas hus fikk vi demonstrert utstyr med sensorer som påviser fall. Ergoterapeut Lone Stor- gaard snakker varmt om fordelene, men sier at en utfordring kan være at man finner en løsning før problemet er kartlagt. – Kanskje er problemet for dårlig eller for mye lys, kanskje er det noe som står i veien. Det er viktig å tenke på at de fysiske omgi- velsene skal være mest mulig tilrettelagt, så man unngår fall, sier hun. På Almas hus viste de også fram kommu- nikasjonsutstyr med skjerm, hvor skjermen kan slå seg på hjemme hos bruker, når man Velferdsteknologiens fordeler og ulemper DAGLIGDAGS – Det er mye velferdsteknologi i hyl- lene på Clas Ohlson, sier universitetslektor Jon Sørgaard ved NTNU.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy