Fysioterapeuten 9-2018

FYSIOTERAPEUTEN 9/18 63 Kan slappe for mye av En fare med det kunstige systemet, er at hel- sepersonell kan sette i gang og bruke det, og bli imponert over hva det finner. Selv om systemet bare skal være et supplement til den manuelle jobben, kan de etter hvert slappe mer og mer av. Legene og sykeplei- erne ender med å sjekke og vurdere mindre selv. Så skjer feilen med stor F. – Det har vi snakket med helsepersonel- let om, at det kan være en felle. De må jevn- lig minnes på at dette bare skal være et støt- teverktøy, sier Tveit. Finner mønstre Maskinen er blant annet god til å finne mønstre. Fysioterapeuter kan tenkes å kun- ne bruke den til å finne pasienter som lig- ger mye i senga og dermed er i fare for å få trykksår etter operasjon, tenker de to. Roboten holder seg ikke til en ordliste, den ser også synonymer, statistiske relasjo- ner og sammenhenger ord blir brukt i. – Den forstår både «reagerer på» og «re- aksjon på» og lærer av hver sammenheng den finner. Det kom til nytte da vi gikk gjen- nom de 430 journalene, og oppdaget at or- det «penicillin» var blitt stavet på 20 ulike måter. Det taklet maskinen, sier Tor Odd- bjørn Tveit. Det kommer stadig nye legemidler, også disse må vurderes mot risiko for allergisk reaksjon. Dataprogrammet oppdaterer seg selv når disse kommer sammen med ord og sammenhenger den kjenner igjen, så de ansvarlige slipper å henge over tastaturet og gjøre tilføyelser manuelt. Begrensninger På Sørlandet sykehus har de vært fornøyd med hjelpen fra den kunstige intelligensen. Men slike systemer har sine begrensninger. – Den oppdager bare det den blir bedt om, den kan derfor hoppe over andre typer viktig informasjon man burde fanget opp. Den forstår heller ikke tid. Står det i en 20 år gammel journal at pasienten er allergisk mot penicillin, mens det et annet sted står at allergien er gått over, vil ikke maskinen klare å koble at den eldste ikke er relevant lenger, forklarer Berge. Kunstig intelligente system må også kun- ne forklare sine funn. Systemet til Tveit og Berge viser setningene før og etter at uttryk- ket for allergi ble brukt. – Kommer den en klagesak, må man vite hva som skjedde, sier Tveit. En annen begrensning er lovverket. Det henger ikke med i den teknologiske utvik- lingen, og sykehuset kan per nå bare bruke systemet fordi det er en del av et forsknings- prosjekt. Aldri 100 prosent Overlegen og forskeren blir spurt om de tror datasystemet noen gang kommer opp i 100 prosent. Svaret er nei. – Det er uoppnåelig. Noe dokumentasjon skannes, og det vil alltid være noen subjek- tive biter i journaldokumentasjonen. Iblant nedtegnes for eksempel vurderinger og for- muleringer som uttrykker «spekulasjoner» om mulig utvikling og utfall. Kravene til sli- ke datasystemer bør være strenge. I helseve- senet er én feil, én for mye. Samtidig vil det være ulik vurdering av hva som er 100 pro- sent. Men i pressede situasjoner, hvor man for eksempel har stort tidspress, vil systemet eventuelt kunne være bedre enn helseperso- nell. Og det er uansett et godt hjelpemiddel i pasientarbeidet, sier Tveit. Om så menneskene finner åtte av ti til- feller, mens maskinen finner ni av ti, vil det likevel være vanskelig for folk å la maski- nen gjøre jobben alene. Vi er mer åpne for at mennesker kan gjøre feil enn at maskiner gjør det, mener de. Mange bruksområder De to oppfinnerne ser for seg en rekke om- råder slike roboter kan brukes på framover. Systemet kan relativt enkelt endres og utvi- des til å søke etter andre ting. – Jeg ser for meg at det kan brukes til å finne kritisk informasjon om pasienter, og for eksempel tidlige tegn på blodforgiftning eller tegn på selvmordsrisiko, sier Tveit. Berge sier at det kan brukes som beslut- ningssystem, til kvalitetssikring i etterkant og til forskningsdata. Systemet kan overta oppgaver som kan automatiseres og ruti- neoppgaver hvor det tradisjonelt ikke er så mye risiko for feil. – På den måten kan det bli mer tid til pa- sientene, sier Berge. n Vi er mer åpne for at mennesker kan gjøre feil enn at maskiner gjør det. STØTTE Roboten på Sørlandet sykehus brukes før operasjoner. Forskerne understreker at den ikke skal erstatte helsepersonell, den skal være et supplement, noe som kanskje fanger opp noe de selv har oversett. Foto: Tor O. Tveit