Fysioterapeuten 9-2018

66 FYSIOTERAPEUTEN 9/18 FAG KRONIKK men utfordringen er at dette er en yrkes- gruppe som jobber turnus. Ved å dukke opp på et personalmøte en ettermiddag, treffer en kanskje bare en tredjedel av de som job- ber på avdelingen. Det er ressurs- og tidkre- vende å nå ut til alle de ansatte med under- visning, kursing og kompetanseheving. Veien videre Målet med prosjektet er å utvikle, teste ut og implementere et enkelt og motiverende treningsverktøy på aktuelle sykehjem, dag- senter og bofellesskap i Eigersund kommu- ne. De erfaringene vi får ønsker vi å bruke videre og spre både undervisningen og treningsfilmene til øvrige kommuner som ønsker å innføre mer trening og aktivitet på sine institusjoner. Planen er å videreutvikle og forbedre tre- ningsfilmene ved å stadig utvide valg- og til- pasningsmuligheter. Dette må vi gjøre i tett samarbeidmed fagmiljø, filmprodusenter og brukergruppe. ExorLive skal like over nyttår rulle SeniorLive ut over hele Norge. De fleste kommuner har allerede tilgang og mulighet til å bruke treningsverktøyet. Jobben blir å nå frem til «travle» ledere innen helse og omsorg med budskapet om mulighetene dette trenings- og undervisningsverktøyet gir. Vi vil gjerne dele oppskriften med flest mulig. For å bevege seg er et grunnleggende behov – også for de eldre. Vi har troen på at små endringer kan skape store forandringer. Referanser: 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding 15 (2017-2018) Leve hele livet-reformen. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og- omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/# 2. Telenius EW, Langhammer B, Helbostad JL, Grandbo R (2017) Fysisk aktivitet og trening på sykehjem. Rapport. https://skriftserien.hioa.no/index.php/skriftserien/ article/view/86 3. Hawkins, R. J., Prashar, A., Lusambili, A., Ellard, D. R., & Godfrey, M. ‘If they don’t use it, they lose it’: how orga- nisational structures and practices shape residents’ physical movement in care home settings . Ageing & Society, 2017, 1-26. doi:10.1017/S0144686X17000290 4. Olsen, C. F., Telenius, E. W., Engedal, K., & Bergland, A. Increased self-efficacy: the experience of high-intensity exercise of nursing home residents with dementia–a qua- litative study. BMC health services research, 2015, 15(1), 379. doi.org/10.1186/s12913-015-1041-7 5. Otago http://profound.eu.com/wp-content/ uploads/2013/11/OEP-home-exercise-booklet_norwe- gian.pdf 6. High Intensity Functional Exercise (HIFE-programmet) https://www.hifeprogram.se/ Annette Winkel/Lars Damkjær (red.): Telerehabilitering Forlag: Munksgaard, 2017 Sider: 248 Pris: 311 kr ISBN: 978-87-628-1628-2 Språk: Dansk I dag har alle pasienter en smarttelefon, et nettbrett eller en pc. Vi kan være logget på til enhver tid, og kan nås uansett hvor vi befinner oss. Hvilke muligheter og utfor- dringer kan dette gi oss når vi snakker om rehabilitering? Telerehabilitering, definert som rehabiliterende ytelser over avstand gjennom bruk av informasjons- og kommu- nikasjonsteknologi, er en ny måte å tenke rehabilitering på. Teknologien utfordrer bildet av rehabilitering som noe som kun kan skje gjennom et fysisk møte mellom pasient og behandler. Denne boken tar sikte på å gi oss en innføring i definisjoner, overordnede prinsipper og hvordan praktisk bruk av den nye teknologien kan påvirke fysioterapeu- ters arbeidsform. Boken er primært skrevet for fysio- og ergoterapeuter, men kan også være nyttig for annet helsepersonell med interesse for teknologi og rehabilitering. Også ledere som ønsker å utvikle ny teknologi i sin virksom- het, kan ha interesse av boken. Boken gir oss et overordnet blikk på telemedisin generelt, og telerehabilitering spesielt. Den veksler mellom å vise oss hvor- dan teknologien kan implementeres på et systemnivå, til hvordan ny teknologi kan utvi- kles, og praktisk bruk i hverdagen. En egen taksonomi for telereha- bilitering presenteres, med en beskrivelse av en klassifisering av telerehabiliteringens arketyper. Dette er viktig kunnskap å ha med ved innføring av telerehabilitering, da man gjennom dette i større grad kan se fordelene og ulempene med de forskjellige teknologiene, og nytten og bakdelen ved innføring av disse. Boken er skrevet med det danske helsevesenet og samfunn som bakteppe, men mange av de samme utfordringene som beskrives i Danmark finner vi også igjen i Norge. Dette være seg den kommende eldre- bølgen, kortere liggetid i sykehus, ønsket om mer rehabilitering i primærhelsetjenesten, etc. Bruk av teknologi er foreslått som en av løsningene på flere av disse utfordringene, både i Danmark og i Norge. Således driver dette oss i en retning av at teknologi vil bli en større del av arbeidshverdagen for fysioterapeuter i fremtiden. Vi vil høyst sannsynlig se flere varianter av telereha- bilitering bli implementert i både spesia- list- og kommunehelsetjeneste i årene som kommer. Forfatterne drøfter fint hvordan denne implementeringen kan endre våre arbeidsmetoder, positive og negative sider ved dette, og gir gode innspill til hvordan en implementeringsprosess bør foregå. Boka er skrevet i 2017, og i en ny utgave bør det inngå et kapittel som omhandler hvordan EUs personvernforordning (GDPR) påvirker bruken av teknologi. Evidensgrunnlaget for effekten av telerehabilitering, både kostnadsmessig og på klinisk nivå, er foreløpig sparsomt. Boken anerkjenner denne utfordringen, og har et eget kapittel avsatt til evaluering av telerehabilitering. Her beskrives blant annet MAST-modellen, en modell som kan gi en mer enhetlig forståelse av hvordan teknolo- gien bør evalueres. Forhåpentligvis kan bo- ken derfor være et bidrag til at vi i fremtiden får sterkere evidens for en eventuell effekt av telerehabilitering. Et interessant perspektiv i boken er om bruk av teknologi kan føre til økt empower- ment for våre pasienter. Dette bør det for- skes videre på, da telerehabilitering fortsatt er en ung teknologi, men med potensiale til å være et positivt supplement til tradisjonell rehabilitering. Lars Martinsen , master i helsefagvitenskap, Prosjekt Innovativ rehabilitering, Helsehuset Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS, Askim og Hilde Sørli , rådgiver tekno- logi/spesialfysioterapeut, Sunnaas sykehus. Nyttig om ny teknologi i rehabilitering