Fysioterapeuten 9-2019

10 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 FAG KRONIKK Hun har «skranglet» litt i det siste, vært småforkjøla og tung i hodet. Det er bare 14 dager igjen av fotballsesongen, og kun to kamper står igjen å spille, men det har gått trått i oppstarten på håndballen. Knærne er litt såre, men ikke noe mer enn de pleier. Det skal bli godt med en fridag på søndag, etter to håndballkamper på lørdag hvor hun skal spille på både J18- og J16-laget. Selv håndkleeet fra i går er fortsatt vått - samme kan det være – hun har ikke tid til å ordne med det nå. Fysioterapeuten I det vilkårlige idrettslaget er det styremøte og på agendaen er et innspill til handlings- planen om å implementere helseforebyg- gende arbeid som en rød tråd gjennom ungdomsavdelingen. Innspillet kommer fra en far som selv er fysioterapeut og har tre sønner i samme idrettslag. Alle tre er i ferd med å gå fra barneidrett og over i ungdomsi- dretten. En femten minutters monolog kon- kluderer med følgende svar på idrettslagets opplevde utfordringer: • Dere har ikke tid til å ikke bruke tid på skadeforebyggende arbeid. Dere har ikke tid til å ikke ta vare på de barna og ungdommene som er en del av den or- ganiserte idretten. Dere har ikke tid til å vente på at de skader seg for så å se at de med høy sannsynlighet ikke returnerer til idretten. • Dere har ikke råd til å ikke investere i mennesker med denne kunnskapen og å sette dette høyest på den økonomiske og sportslige agendaen. Det er det aller vik- tigste arbeidet som finnes i et idrettslag; å ta vare på utøverens helse. Skader som kan forebygges gjennom implementering av kunnskap som eksisterer for å sørge for utøvernes helse må prioriteres - nå! Men ikke minst for fremtiden. Tiden et- ter at idrettskarrieren er over. Tiden som kommer når ikke idretten betyr alt len- ger. For mange er det ikke så lenge til. • Dere har ikke tid til å ikke få det til. Kunnskapen og kompetansen finnes – både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Implementeringen er ikke vanskelig. Det krever dog en radikal endring i kultur og forståelse av hvor man skal implementere de økonomiske ressursene rundt skade- forebygging og det krever vilje til et utvi- det forebyggende helsearbeid. Hva så med idrettsfysioterapeutene? Skal de fortsette å bruke sine kunnskaper og kom- petanse på behandling og rehabilitering et- ter at skadene har skjedd? Skal de fortsette å være ressurspersoner i de miljøene hvor millimeter og hundredeler teller? Skal de fortsette å være for sent ute, ikke rekke frem tidsnok og ikke kunne bidra der det teller mest? Burde ikke idrettsfysioterapeutene være med når rammene rundt idrettslagene settes, og deres kompetanse også bli verdsatt i planlegging, strategivalg, retningslinjer, vi- sjoner og helserelaterte målsettinger? Men ønsker de det selv – å bidra der det gjelder – som beslutningstakere? Det vilkårlige idrettslaget er ikke lenger vilkårlig – det er et idrettslag som setter barn og unges helse helt øverst på agendaen gjen- nom følgende tiltak: • Implementering av helsefremmende ar- beid som det aller viktigste i klubbens handlingsplan. Helsefremmende arbeid inkluderer allmennhelse, kosthold, søvn, antidoping og skadeforebyggende tre- ning. • Engasjement av en helsefremmende ko- ordinator som overordnet har ansvar for å implementere forebyggende tiltak i alle foreningens lag og grupper. Koordina- toren er autorisert helsepersonell og har formell utdanning og kompetanse innen idrettsmedisin og forebyggende helsear- beid. • Fullt ut forpliktede trenere og ledere som viser ubetinget støtte til klubbens helse- profil – både når det gjelder som forbilde på generell helse, samt implementering av skadeforebyggende trening for alle medlemmer fra barn til senior. • En klar og tydelig plan for også de beste utøverne, for å utsette dem for minst mu- lig risiko, slik at de har størst mulighet til å oppnå sitt ytterste potensiale. Hanne – sesongen er over. I dobbelt forstand Hanne ligger på gulvet. Hallen er helt stille. Høyre, venstre og snapp – kneet bare ga etter. Ubeskrivelig vondt i to sek- under, deretter bare en følelse av at kneet fyller seg opp akkurat som en heliumbal- long. Fremtiden er usikker. Det vil ta ni måneder, eller kanskje tolv, før hun spiller håndballkamp igjen. Det er dobbelt så stor risiko for at hun får tilsvarende skade i det andre kneet når hun til slutt returnerer til håndball. Det er også stor sannsynlig- het for at hun vil få problemer med kneet når hun blir eldre, og når hun er ferdig på videregående er det 50/50 om hun fortsatt spiller håndball (4). Hvordan det går med henne, er mye avhengig av hvem hun tref- fer på veien. Forhåpentligvis er det en av oss. Synd hun ikke traff oss tidsnok! Kan- skje det kunne pyntet på statistikken? Referanser 1. Bueno, A. M., Pilgaard, M., Hulme, A., Forsberg, P., Ramskov, D., Damsted, C., & Nielsen, R. O. (2018). Injury prevalence across sports: a descriptive analysis on a representative sample of the Danish population. Injury epidemiology, 5(1), 6. DOI:10.1186/s40621-018-0136-0 2. Myklebust G, Skjølberg A, Bahr R. ACL injury incidence in female handball 10 years after the Norwegian ACL prevention study: important lessons learned Br J Sports Med. DOI:10.1136/ bjsports-2012-091862 3. David Zbrojkiewicz, Christopher Vertullo and Jane E Grayson. Increasing rates of anterior cruciate ligament re- construction in young Australians, 2000–2015 Med J Aust 2018; 208 (8): 354-358. DOI: 10.5694/mja17.00974  4. Guri Ranum Ekås, Håvard Moksnes, Hege Grindem, May Arna Risberg, and Lars Engebretsen Coping With Anterior Cruciate Ligament Injury From Childhood to Maturation A Prospective Case Series of 44 Patients With Mean 8 Years’ Follow-up. The American Journal of Sports Medicine 2019;47(1):22–30 DOI: 10.1177/0363546518810750 5. Olsen, O.E. & Myklebust, Grethe & Engebretsen, Lars & Holme, I & Bahr, R. (2003). Relationship between floor type and risk of ACL injury in team handball. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 13. 299-304. DOI: 10.1034/j.1600-0838.2003.00329.x. www.follofuturafysio.no | www.alfacare.no