Fysioterapeuten 9-2019

16 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 fag Studier viser at idrettsutøvere presterer bedre på trening etter inntak av betennelsesdem- pende og smertestillende legemidler, men ri- sikoen for langsiktige effekter av hyppig og/ eller langvarig NSAIDs-bruk er ikke kartlagt. I et intervju i Aftenposten (2/4-2019) forteller den tidligere landslagsspilleren i håndball, Anja Hammerseng-Edin, at hun møter unge idrettsutøvere som jevnlig må innta betennelsesdempende og smertestil- lende legemidler for å henge med. Denne utviklingen finner hun bekymringsverdig. Vi deler Hammerseng-Edins bekymring for unødvendig bruk av betennelsesdem- pende legemidler. Hyppig bruk i toppidretten Idrettens Helsesenter, som eies av Norges Fotballforbund og gjennom Idrettens skade- telefon, tilbyr medisinske tjenester til 22 sær- forbund og omtrent 800.000 idrettsutøvere, har gjennom sitt medisinske råd satt søkely- set på bruk av NSAIDs blant idrettsutøvere. I denne forbindelsen ble Regionale legemid- delinformasjonssentre (RELIS) bedt om å utrede kunnskapsgrunnlaget for effekter og bivirkninger av NSAIDs i behandling av idrettsskader. RELIS består av fire regionale legemiddelinformasjonssentre og skal bidra til faglig forsvarlig og riktig legemiddelbruk. Undersøkelser viser at bruk av NSAIDs er svært vanlig både i toppidretten, i ungdoms- idretten og hos aktive idrettsutøvere (2–8). Opptil 30-50 prosent av alle eliteutøvere og aktive idrettsutøvere bruker NSAIDs hyppig i konkurranse og trening (8, 9). I VM-tur- neringer i fotball mellom 2002–2014 brukte over 50 prosent av spillerne NSAIDs minst en gang i løpet av turneringene, og rundt syv spillere per lag brukte NSAIDs før hver enes- te kamp (8). Mellom 1/4 og 1/3 av utøverne i OL rapporterte bruk av NSAIDs (10). Fortrinn i konkurranser Idrettsutøvere har i studier oppgitt at de bruker NSAIDs for å redusere smerte og muskelsårhet assosiert med trening og kon- kurranse eller til å behandle bløtdelsskader, men også for å oppnå et konkurransefor- trinn (2–4). Den smertestillende og inflammasjons- dempende effekten av hemmet prostag- landinsyntese som oppnås etter bruk av NSAIDs, er velkjent. Samtidig kan en idrettsutøvers evne til å tolerere smerte ha betydning for hvordan han eller hun preste- rer i idretten sin. Studier viser at idrettsutøvere presterer bedre på trening etter inntak av smertestil- lende (6). Effekt ved skader?  Det foreligger ikke dokumentasjon for at NSAIDs har bedre klinisk effekt enn parace- tamol ved akutte bløtdelsskader, verken for smertelindring, redusert hevelse eller gjen- vunnet funksjonsnivå (11). Selv om NSAIDs har en smertestillende effekt, er det usikkert hvordan tilheling et- ter skader påvirkes ved bruk av NSAIDs. De studiene som har blitt gjennomført for å undersøke dette, har vist motstridende re- sultater (12, 13). Det kan ikke utelukkes at NSAIDs kan medføre nedsatt eller forsinket tilheling av bløtvev etter skade eller økt ri- siko for nye skader. Bakgrunnen for denne bekymringen er blant annet at det er sett påvirkning på tenocytter og myogene stamceller. Myogene stamceller antas å være viktige bidragsytere til reparasjon og remodellering av eksiste- rende muskelfibre (6, 12). Både dyrestudier og studier på mennesker har videre vist at inntak av NSAIDs kort tid etter skade kan påvirke tilheling av benvev negativt (9, 13). Uvisst om langtidseffekter Det mangler imidlertid gode studier på mennesker, og spesielt på langtidseffek- ter. Vi vet derfor ikke foreløpig sikkert om NSAIDs gir en klinisk relevant redusert og/ eller forsinket tilheling av akutte skader. Vi har ikke funnet relevante kliniske studier på langsiktige effekter av NSAIDs ved idrettsskader. Det gjenstår derfor å se hvilke konsekvenser hyppig/kronisk bruk av NSAIDs kan gi hos idrettsutøvere både når det gjelder idrettsprestasjoner, tilheling etter skade og senere skadefrekvens, og bi- virkninger på øvrige organer som mage-/ tarmkanalen, nyrer og hjerte, spesielt ved bruk fra unge år. Bivirkninger Unødvendig bruk av medisiner bør mini- meres både hos idrettsutøvere og andre. Forbruket av NSAIDs i idretten må begrenses Åse Bratberg , lege ved RELIS Sør-Øst. Morten Berner , spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettens Helsesenter/Norges fotballforbund. Thor Einar Andersen , medisinsk leder, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilite- ring, lege ved Idrettens Helsesenter/ Norges fotballforbund og professor dr.med. ved Norges Idrettshøgskole. Hilde Erdal , master i farmasi ved RELIS Vest. Denne fagkronikken ble først publisert i Dagens Medisin 2. september 2019, og gjengis med tillatelse. https://www.dagensmedisin.no/arti- kler/2019/09/02/forbruket-av-nsaids-i- idretten-ma-begrenses/ Ingen interessekonflikter oppgitt. KRONIKK