Fysioterapeuten 9-2019

28 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 fag ESSAY Hilde Gjelsvik , fysioterapeut, spesialist i manuellterapi (MNFF) og idrettsfysioterapi (MNFF). Olympiatoppen og Høvik fysiote- rapi. Hilde.gjelsvik@olympiatoppen.no. Dette fagessayet ble akseptert 11. november 2019. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Funksjonsfriske utøvere som kjemper om deltagelse og medaljer i de olympiske leker er generelt blant de friskeste i befolkningen, og de opp- søker i hovedsak helseavdelingen på Olympiatoppen ved nyoppståtte sykdommer eller skader, eller som en del av helseavdelingens sykdoms- og skadeforebyggingsprogram. For å kvalifisere seg for deltagelse og mu- ligheten for å kjempe om paralympiske medaljer forutsetter det at utøveren har en funksjonsnedsettelse som enten er medfødt eller ervervet. Dette gjør at de fleste av de paralympiske utøverne har hatt hyppigere kontakt med helsevesenet i kortere eller len- gre perioder av livet. For enkelte kan det ha vært mange ulike helsepersoner involvert i oppfølgingen over mange år. Klassifisering For å gjøre konkurransene i paraidrett så rettferdige som mulig, må utøverne gjen- nom en klassifisering. Denne er idrettsspesi- fikk og kan inkludere fysisk, psykisk og tek- nisk vurdering samt observasjoner i trening og konkurranse. Ut fra klassifiseringen i den enkelte idrett blir utøveren definert inn i en konkurranseklasse. Det er store variasjoner på hvor mange konkurranseklasser det er i de ulike idrettene. I parafriidrett er det hele 52 konkurranseklasser, parasvømming har 14, paraalpint har tre og i paraishockey vil alle som har en godkjent klassifisering kon- kurrere i samme klasse. Det er ti kvalifiserte funksjonsnedset- telser innen de paralympiske idrettene: synshemming, nedsatt muskelkraft, nedsatt leddbevegelse, manglende lemmer, bein- lengdeforskjell, hypertoni, kortvoksthet, ate- tose, ataksi og intellektuelt nedsatt funksjon. Paralympiske sommerleker er et av de største idrettsarrangementene i verden med over 4300 utøvere fra 160 nasjoner som kon- kurrerer i 22 idretter. I Paralympics i Lon- don i 2012 og i Rio i 2016 har Norge vært representert i ti av 22 idretter. Vinter Para- lympics er et betydelig mindre arrangement med i underkant av 600 utøvere fordelt på seks idretter, hvor Norge var representert i alle idrettene i Pyeongchang i 2018. I de fire siste paralympiske leker hvor jeg har vært ansvarlig manuellterapeut har vi hatt utøvere med cerebral parese, rygg- margsbrokk, mikrokefali, anomalier og synshemminger som alle er medfødte funk- sjonsnedsettelser. Av de ervervede funks- jonsnedsettelsene har vi hatt utøvere med ryggmargsskade, reumatisk sykdom, ampu- tasjoner, hodeskade og degenerative mus- kelsykdommer i den norske troppen. Mangfold Som manuellterapeut for paralympiske utø- vere innen både sommer- og vinteridretter møter jeg et stort mangfold av utøvere og idretter. Hvis jeg for eksempel møter tre utøvere som konkurrerer i 100m sprint i pa- rafriidrett kan det være store forskjeller i de idrettsspesifikke kravene for den enkelte av disse tre utøverne. Den ene utøveren kan ha en medfødt dysmeli eller ha gjennomgått en amputasjon og løper med en protese. Den andre kan ha en ervervet ryggmargsskade og konkurrerer i en racingstol, og bruker ar- mene for å skape akselerasjon og framdrift. Den tredje kan være blind og har en ledsa- ger som guider utøveren under konkurran- sen via et bånd de holder i. For min del blir møtet med disse tre utøverne fra samme idrettsgren som å møte utøvere fra tre ulike idretter. Forventet skadepanorama vil ikke være det samme, og mine råd for sykdom og skadeforebygging må individualiseres til den enkelte og ikke til utøverne som en gruppe. For utøvere som benytter protese i hver- dag og konkurranse er det viktig å huske på muligheter for gnagsår, infeksjoner, smerter og mekaniske problemer, i tillegg til andre idrettsspesifikke skadeutfordringer. I denne utøvergruppa er ortopediingeniørene en viktig fagperson og samarbeidspartner. Utøveren med ryggmargsskade som be- nytter seg av en racingstol i parafriidrett har aktivitetshjelpemidler i form av sin vanlige rullestol og sin racingstol. Individuell tilpas- ning og riktig utstyr til den enkelte er viktig for å redusere faren for belastningsskader på ledd, muskler og hud. Skal jeg bidra til å optimalisere treningshverdagen til utøveren med ryggmargsskade bør jeg være klar over Tilnærmingen til mangfoldet av utøvere og idrettsgrener innen paraidrett

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy