Fysioterapeuten 9-2019

FYSIOTERAPEUTEN 9/19 35 hov, men som oftest skjer det muntlig og er en uproblematisk prosess. Det er også viktig å være tydelig på at treneren ikke uten tilla- telse fra utøver kan dele informasjonen med de andre i ledelsen eller støtteapparatet. Det finnes eksempler på at helseteam har sluttet på bakgrunn av at trener ikke har akseptert taushetsplikten vi er underlagt og ønske fra utøver om at man ikke skal informere andre enn helseteamet om årsak til fravær. Taus- hetsplikten er imidlertid helt grunnleggen- de for oss som jobber innenfor helse, også idrettsmedisin. Slike episoder burde ikke være nødvendig. Krystallklare avtaler Kommunikasjon er som kjent svært viktig, men kan også være utfordrende. Når en skade er rehabilitert og utøver er på vei til- bake, eller det er andre tilstander som tilsier at utøver ikke er 100% kamp- eller konkur- ranseklar, settes ofte kommunikasjonen på prøve. Etter litt tid i bransjen lærte jeg meg raskt at man må inngå krystallklare avtaler før kamp eller konkurranse. Som eksempel kan vi bruke en utøver som har vært ute i seks uker med hamstringsskade. Vedkom- mende er frisk, men mangler noe på den to- tale trenings- og kampbelastningen. Utøver er medisinsk og treningsmessig klarert for 60 minutter fotballspill. Skal han da starte, eller skal han byttes inn? Slike spørsmål og svar bør og skal avklares med utøver, trenere og medisinsk apparat før kampstart. Dette er viktig for å sikre at alle er samstemte og at avtalene blir inngått under rolige, kontrol- lerte omgivelser. På den måten skaper man trygghet og forutsigbare rammer for alle, ikke minst for den viktigste aktøren, nemlig utøveren. Jeg har selv opplevd at disse av- talene ikke har vært godt nok forankret og at treneren og utøveren under konkurranse ønsker å fravike det vi var enige om på for- hånd. Under konkurranse blir vi alle drevet av ulike mer eller mindre rasjonelle grunner, og lysten til å vinne er stor. Da er det lett for alle å bli revet med. Det er da vi i helsetea- met, og ofte idrettsfysioterapeuten, må sikre at avtaler er klare, entydige og blir gjennom- ført. Trenere er ulike og kan ha svært ulike fremgangsmåter. Etter et tap i en kamp der jeg var fysioterapeut, fikk jeg kjeft og kritikk av treneren. Han sa at det var min skyld at vi tapte kampen fordi jeg hadde tatt ut vår beste spiller. Jeg forholdt meg til avtalen vi hadde gjort med hensyn til spilleren og hel- sesituasjonen, men fikk skylda for tapet. Det skjer ikke ofte, men slike opplevelser må vi være forberedt på å møte. I alle de ulike idrettene og teamene jeg har vært en del av, blir vi idrettsfysiotera- peuter og andre i helseteamet sammen med trenere og utøvere definert som prestasjons- gruppa. Det er helt rett, etter min oppfat- ning. Vi jobber tverrfaglig tett med trenere og utøvere for å optimalisere og utvikle utø- vernes og lagets prestasjoner. Dette er spen- nende, men kan av og til være krevende, for eksempel når det av ulike årsaker byttes hovedtrener, og treneren som kommer inn har en helt annen stil, personlighet, rutine og struktur på sitt opplegg. Dette kan sette det tverrfaglige samarbeidet på prøve. Da er det opp til oss å være tydelige på hvordan vi vil ha det med hensyn til utøvernes hel- se. Dette er viktige avklaringer vi må gjøre overfor ledelse, klubb, trenere og utøvere. På den måten vil vi skape en tydelig ramme og samstemme ulike forventninger. Gjennom vår faglige kunnskap og sosiale kompetanse kan vi bidra til å skape rutiner til det beste for hele gruppa. Det er vår oppgave å defi- nere hvordan vi vil ha det, og det må vi kom- munisere. Jeg vet om kollegaer som ikke har kunnet godta kulturen eller metodikken som noen trenere har hatt, og dermed har valgt å slutte i den aktuelle jobben. Det er trist, men slik er det av og til. Det vil alltid være noen som oppleves å ha en mer kre- vende stil, personlighet og arbeidsmetodikk, og som dermed setter både samarbeid og situasjoner som omhandler helse på prøve. Skulle man oppleve dette vil jeg råde den en- kelte til å ta dette opp linjevei, diskutere med kollegaer, eventuelt kontakte faggruppen, for etter hvert å bestemme seg for om dette er noe man vil arbeide videre med eller ikke. Til syvende og sist er det vi som har ansvar for den jobben vi gjør! En lettere trykkbølge? – Fysiopartner tilbyr nye alternativer www.fysiopartner.no | salg@fysiopartner.no | T: 23 05 11 60 Årsmøteseminar for NFFs faggruppe for onkologi og lymfologi Tid : 6.-7. februar 2020 Sted : Thon Hotel Opera, Oslo Tema : «Veien videre» Immunterapi, elektiv hyperbar oksygenbehandling, fysisk aktivitet ved kreft, evidensbasert behandling ved lymfødem m.m. Påmelding via : https://www.deltager.no/ arsmoteseminar_fol_2020_06022020 For fullstendig program og praktisk informasjon, se faggruppens hjemmeside på www.fysio.no