Fysioterapeuten 9-2019

36 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 FAG REPORTASJE Alpinist Ragnhild Mowinckel suste fra hundre til null kilo- meter i timen. Veien tilbake et- ter korsbånd- og meniskskade er fylt av repetisjoner. TEKST Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no FOTO Stig Marlon Weston RUNDT 4.000 nordmenn ryker korsbåndet hvert år, og nesten halvparten av dem opere- res. I mars ble alpinist Ragnhild Mowinckel en del av statistikken, året etter at hun jublet for to sølv i OL, og en måned etter at det ble bronse i VM. På utfortreningen før verdens- cupfinalen i Andorra komMowinckel bakpå over et langt hopp og mistet balansen. Hun landet forkjært med en vridning i høyre kne. – Jeg merket at noe smalt, og skjønte momentant at det måtte være snakk om en større skade, sier Mowinckel. Kort tid etter fallet ble det konstatert at den 27 år gamle alpinisten hadde røket fremre korsbånd og skadet begge meniskene i høyre kne. Fysioterapeuten har intervjuet Ragnhild Mowinckel og idrettsfysiotera- peut Håvard Moksnes om hvordan de job- ber med slik rehabilitering, sammen med et stort tverrfaglig team på Olympiatoppen. Etter intervjuet, kort tid før Fysioterapeu- ten går i trykken, kommer nyheten om at Mowinckel har røket korsbåndet for andre gang, under trening. – Hvordan jobber dere for å sikre best mu- lig rehabilitering etter en slik skade? – Vi jobber oss gjennom tre faser. Først akuttfasen hvor vi må få ned hevelse, bli kvitt smerter, få opp bevegeligheten og muskelak- tiveringen. Her går det to til seks uker etter operasjon. Så er det rehabiliteringsfasen med styrke-, stabilitet- og koordinasjonstre- ning fra tre til fire måneder etter operasjo- nen og fram til åtte til ni måneder. Til slutt er det noen måneder med å fase utøveren inn i idretten igjen. I den første fasen fram til tre til fire måneder tenker vi «små steg» og mest mestring, sier Moksnes. Liten belastning i starten I starten gir han aktive øvelser med liten be- lastning. – Vi gir øvelser hvor utøveren får til nes- ten alt, med litt å bryne seg på, sier Moksnes. Han viser til at de kjører funksjonelle tester som å stramme låret og løfte beinet som en sjekk på om utøveren er klar til å avvikle krykker. De vanligste øvelsene i starten er sykling på ergometersykkel, quadricepsøvelser i åpen og lukket kjede og øvelser for å bedre stabiliteten. Først når det er fullt bevegel- sesutslag og pasienten kan gå normalt uten smerter, også i trapp, går de videre og ber pasienten om å hinke, sier han. Om dette går bra, kan pasienten begynne å løpe og ta fatt på et bredere register av øvelser. – Hvordan finner du riktig nivå på øvel- sene? – Vi vet ikke helt om det går bra før vi har testet belastningen. Blir det hevelse, går vi et steg ned. Men vi snakker ikke om store steg her. I planen vi la opp da skaden skjedde, hadde vi et mål om at Ragnhild kunne være tilbake i bakken etter åtte måneder. Så får vi se hvor fort hun kommer tilbake i konkur- ranser. Vi vet hvilken belastning hun må tåle på kneet for å kunne det, sier idrettsfysiote- rapeuten. Tester antall repetisjoner Moksnes’ tips for å finne riktig belastning for styrkeøvelsene, er at pasienten skal gjen- nomføre to ekstra repetisjoner i den siste serien av øvelsen. Gjør vedkommende det, øker han belastningen. Etter hvert kjører Moksnes på med min- dre grad av mestring og mer å bryne seg på og ser om det fungerer. På Olympiatoppen er det ikke så vanskelig å få tilpasset trenin- gen, siden kontakten med utøverne er så tett. Men Moksnes jobber også med vanlige pasienter på Idrettens Helsesenter i tillegg til jobben på Olympiatoppen, og sier at han bruker mye av de samme prinsippene på korsbåndskader der. – Forskjellen er at jeg må legge inn større sikkerhetsmarginer på blant annet belast- ningen hos pasientene i klinikken. Jeg har jo ikke like løpende kontakt med disse så jeg får justert øvelsene kjapt om det skulle bli hevelse, sier han. Moksnes understreker at det ikke holder å bare gi pasienten et standard treningspro- gram. – Du må ha pasienten inne hver 14. dag for å se hvordan vedkommende gjør øvel- sene og bruke det kliniske blikket til å se om øvelsene burde justeres, sier idrettsfysiotera- peuten. Han understreker også at han kjører to opplegg: ett for hvert bein. Lite variasjon i starten I treningssalen på Olympiatoppen er det ikke så lett å se at Mowinckel fortsatt er un- der opptrening, om enn i siste fase etter den første skaden. Hun hopper tau og løfter 90 kilo i knebøy. Mobilen teller ned nøyaktig to minutters pause mellom seriene – ikke til- feldig. Mowinckel syntes det var verst å takle opptreningen i starten. – Da var det lite variasjon i øvelsene og mye repetisjon, samtidig som jakten på framgang var mest intens. Etter hvert følte jeg mer mestring, sier Mowinckel. Ifølge henne selv «bombarderte» hun fy- sioterapeuten med tekstmeldinger i starten. – Jeg er et kontrollmenneske, og har mye erfaring med ski, men å være skadet hadde Den tunge veien tilbake SKADET Alpinist Ragnhild Mowinckel har måttet tåle mye repetisjoner.