Fysioterapeuten 9-2019

44 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 Stressreaksjon/fraktur pars interartikularis i lumbalcolumna Diagnostisk graderes skadene i et konti- nuum fra stressreaksjon til gjennomgående stressfraktur, med eller uten beinmargsø- dem. For at det skal være mulighet for tilhe- ling må det være beinmargsødem i området. Det betyr at det er en tidsbegrenset mulighet for reparasjon av en spalte før dette blir en permanent skade i pars interartikularis. En gjennomgående stressfraktur i pars inter- artikularis kalles også spondylolyse, fra det greske ordet “spondylo” som betyr ryggvir- vel og “lysis” som betyr oppløsning. Spon- dylolyse er ikke tilstede ved fødsel, men kan utvikles i ung alder. Forekomsten av spondy- lolyse er ca 6% i voksen alder i den generelle befolkningen. Hos utøvere under 18 år med idrettsrelatert ryggsmerte har så mange som 33% stressreaksjon/-fraktur i pars interarti- kularis. For idretter som fotball og friidrett er forekomsten så høy som henholdsvis 53% og 47%. Skaden er vanligere hos gutter enn hos jenter (3:1) (1). Stressreaksjon/fraktur er en skade i bei- net som følge av for høyt stress over tid. Re- petert ekstensjon, gjerne i kombinasjon med lateralfleksjon og rotasjon til samme side, er sannsynligvis den viktigste faktoren for ut- vikling av skaden (2,3). Belastninger i idrettsaktivitet er vanligvis langt unna beinets grense for makroskopisk skade, men repetert belastning kan resultere i akkumulering av mikroskade på beinet. Mikroskader observeres sommikrosprekker og er en naturlig konsekvens av belastning av friskt bein. For å reparere disse mikroska- dene, startes remodelleringsprosessen. Remodellering skjer ved at et team av ulike celler som kalles basic multicellular unit (BMU) aktiveres i det skadde områ- det. Svært forenklet foregår prosessen ved at osteoklaster resorberer skadet bein, mens osteoblastene legger ned osteoid matrix som videre mineraliseres. Prosessen følger alltid en fast sekvens med aktivering -> resorpsjon -> reversering -> nydannelse (4). Dersom det er fortsatt belastning under remodel- leringsfasen kan det føre til akselerert ned- brytning av korteks. Hos unge utøvere som har pådratt seg en stressfraktur i pars interartikularis har det høy prioritet å få tilhelning av strukturen. Dersom det oppstår kronisk spalte på én side er det større sannsynlighet for å utvikle en stressfraktur i pars også på motsatt side (5,6). Bilateral spalte gir risiko for glidning som igjen kan gi nevrologiske komplikasjo- ner på grunn av foramenstenose og kompre- sjon av nerverot. Målsetningen for pasienter med stressfraktur og margødem er derfor tilhelning av frakturen. Defekter i pars in- terartikularis som oppdages tidlig har høy- ere sannsynlighet for tilhelning (1,7-8). Det er derfor viktig å stille diagnosen tidlig. Utredning Kliniske tester, som ett-beins hypereksten- sjonstest, er ikke gode nok til å avdekke stressreaksjon/stressfraktur i pars interarti- kularis. Ett-beins hyperekstensjonstest har lav til moderat sensitivitet og lav spesifisitet (1,9). Testen er oftere positiv hos pasienter med spondylolyse, men mer enn 50% av pa- sienter med MR-verifisert spondylolyse kan ha en negativ test (10). Smerte ved testen kan derfor, basert på sensitivitet, kun brukes til svakt å øke mistanken om stressreaksjon/- fraktur, men har ingen diagnostisk verdi ut- over dette. Ingen tester, eller kombinasjoner fag Erik Iversen , MSc. manuellterapeut, Olympiatoppen. Erik.Iversen@Olympiatop- pen.no. Arne Larmo , MD, overlege billeddiagnos- tikk, avdeling Ahus. Radiologisk konsulent, Olympiatoppen. Ina Garthe , ph.d., leder for ernæringsav- delingen, Olympiatoppen. Vibeke Røstad , MSc. manuellterapeut, Olympiatoppen. Stressreaksjon eller stressfraktur i pars interartikularis er en vanlig årsak til smerter i lumbalcolumna hos unge idrettsutøvere. Økt be- vissthet om skaden, i kombinasjon med bedre MR-teknologi, har gjort det lettere å stille diagnosen tidlig. I motsetning til hos voksne der en er relativt restriktiv med å gjøre tidlig MR-utredning, er terskelen lav for å utrede disse pasientene med MR. Dette fagessayet ble akseptert 31. oktober 2019. Fagessay vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. ESSAY