Fysioterapeuten 9-2019

60 FYSIOTERAPEUTEN 9/19 fag ESSAY Screening av muskelskjelettapparatet har lenge vært et tema i idretten; der ideen om kartlegging av risikofaktorer for skade før skade inntreffer, dessverre lever fortsatt. Det finnes gode argumenter for å gjøre helseun- dersøkelser av idrettsutøvere, men forståel- sen av nytteeffekten og begrensningen ved slike undersøkelser har endret seg betydelig (2,3). Spørsmålene er: 1) Er det mulig å kart- legge risikofaktorer, og redusere skaderisi- koen, som jo er det egentlige formålet? og 2) Hvorfor screenes det, og hvilke konklusjo- ner kan dras ut fra dagens tester? Kan screeningtester predikere skade? Det finnes ingen muskel- og skjelett-test som kan predikere hvem i et lag eller i en gruppe som kommer til å bli skadet som følge av idrettsdeltakelse (3). Det er tidligere antatt at asymmetri i bevegelsesmønster, som for eksempel valgusbevegelse i knær (4) eller ulik styrke mellom lårets frem- og bakside, vil være en prediktor for hvem som pådrar seg kne- og lårskader. En slik diko- tomisk tankegang om rett og galt kommer i mange varianter innen praktisk screening, og er noe vi må tørre å utfordre (5-8). FMS i teori og praksis Et eksempel på hvordan fysioterapeuter li- kevel tester utøvere med tanke på å kunne predikere skade og individuell skaderisiko, er Funksjonell bevegelsesanalyse (Functio- nal Movement Screen, FMS). FMS er et screeningverktøy som gir utø- ver en poengsum basert på hvordan ved- kommende løser ulike bevegelsesoppgaver (9). Ut fra denne poengsummen vil utøveren blir kategorisert til å ha økt risiko eller ikke ha økt risiko for å utvikle en skade (sort/ hvitt). Studier fra Norges idrettshøgskole vi- ser at disse testene og deres cut-off-verdier for hva som er en god eller dårlig bevegelse, eller hva som er en sterk eller svak muskel, ikke kan si noe om utøveren vil bli skadet eller ikke (10,11). Ikke overraskende ligger forskningen godt foran praksis. Det er fortsatt vanlig for en fysioterapeut å bli spurt om å teste balanse, mobilitet og kraft for å kunne vur- dere risiko for skade hos en utøver. Mange av screeningtestene har i seg selv dårlig re- liabilitet, men hovedproblemet er at det er stor overlapp mellom testscorene til utøvere som skader seg og de som ikke skader seg. Det å teste en person én gang, tar heller ikke høyde for tilvenning til testen, eller lærings- effekten. Derfor må vi være kritiske til re- sultatet. Risikofaktorer for skade omhandler både det biomekaniske, det emosjonelle, det kognitive og det kontekstuelle (12-15). Dette er så godt som umulig å fange opp ved en el- ler få tester som kun gjennomføres én gang. Vi fysioterapeuter gjør oss selv en bjør- netjeneste basert på gamle myter når vi sel- ger oss inn til idretten med spesifikke tester som skal avdekke svakheter og dysfunksjo- ner. Slike tester bidrar til å tegne et ukorrekt svart-hvitt bilde av utøveren. Det er mange årsaker til belastnings- og akuttskader, årsa- ker som ikke kan korrigeres med én eller to spesifikke øvelser. Hva sier fysioterapeuten når skadene oppstår til tross for testing og spesifikke treningsprogrammer? Skal man da påstå at treningsprogrammet ikke har blitt fulgt godt nok, eller skal fysioterapeu- ten være ærlig på at testresultatene kanskje ikke var så avgjørende for risiko allikevel? Erfaring og forskning innen bevegelsesvi- tenskap viser at det er lav overføringsverdi av læring av enkeltstående bevegelser inn i et komplekst bevegelsesmønster (16), og at svakheter vi finner kan være en konsekvens av heller enn en årsak til skade (17). Mangel på kunnskap hos trenere, ledere og foreldre kan resultere i involvering fra fysioterapeut på feil grunnlag. I ytterste konsekvens selger en fysioterapeut inn en tjeneste som er overflødig. Det er likevel en god ting at trenere, ledere og foreldrestyrte idrettslag favner om helsen til unge utøvere. Belastningsstyring, tverrfaglighet og helse fremfor prestasjon er gode momenter fysio- terapeuter kan bringe inn i idretten. Hvor ligger verdien i det vi gjør? Som en følge av at vi ikke kan predikere ska- der ved hjelp av disse screeningverktøyene, er vår praksis ved Olympiatoppen endret. Vi Lars Haugvad , spesialist i idrettsfysiote- rapi (MNFF), MSc. manuellterapeut. Lars.haugvad@olympiatoppen.no . Dette fagessayet ble akseptert 8. novem- ber 2019. Fagessay vurderes av fagredak- tør. Ingen interessekonflikter oppgitt. En screeningtest er per definisjon en helseundersøkelse av friske individer i den hensikt å fange opp sykdom eller forstadier til sykdom før symptomer viser seg (1). I Norge har vi offentlige screening- program for blant annet brystkreft og livmorhalskreft. Disse har til hensikt å avdekke celleforandringer i et tidlig stadium slik at tidlig intervensjon er mulig. Screening og monitorering: hva, hvordan og hvorfor?